Markus Alexander

Søndag fødte jeg en nydelig sønn, Markus Alexander. Han ble lagt på brystet mitt med en gang han hadde kommet ut og der lå han og slappet av og koste seg, tror jeg, mens hjertet gradvis slo saktere og saktere og svakere og svakere. Det var en utrolig fin opplevelse. Han døde etter en liten halvtime.


Ingvild og Markus AlexanderFørst en time eller to etterpå, når jeg ikke var så høy på endorfiner lenger, kom den første reaksjonen min. Det er forferdelig trist at han ikke fikk vokse opp, at Neema aldri vil kunne leke med lillebroren sin. Hun er en kjempestolt storesøster som har holdt på, kost med og sunget for lillebroren sin. Selv om vi helt siden ultralyden 2. juni har visst at Markus ikke ville kunne leve utenfor magen min, er sorgen og savnet ubeskrivelig. Heldigvis tror jeg på Gud og vet at Markus har det godt hos Jesus nå.

Begravelsen blir fredag 1. oktober kl.10 i Klemetsrud kirke, og den vil være åpen for alle som ønsker å komme. Det vil være åpen kiste frem til cirka kvart på ti.