Søndag

Det er søndag og tre uker siden Markus ble født og døde. Trond Erik og Neema er i kirken. Det er ”Sprell Levende” familiegudstjeneste i dag. Neema pleier å elske de gudstjenestene og jeg er så glad for at Trond Erik orket å ta seg en tur. Jeg har vært på kirkegården, på graven til Markus.

Det kjennes så tomt og meningsløst. Hadde Markus fått leve, hadde vi sannsynligvis vært på gudstjeneste alle fire i dag. Jeg hadde kommet trillende med barnevognen og stolt vist frem verdens nydeligste gutt. Nå lurer jeg på når jeg kommer til å orke å gå på gudstjeneste neste gang.

Jeg gruer meg ikke til å komme tilbake på jobb, selv om jeg overhode ikke er klar for det ennå. Men når den dagen kommer, tror jeg det kommer til å bli fint. Markus skulle jo uansett ikke ha vært med meg på jobb. Men Markus skulle ha vært med i kirken. Det skulle vært oss fire. Han hører til der. Han skulle ha blitt døpt der. Før vi var på ultralyd hadde jeg begynt å tenke på hvem vi skulle velge til faddere denne gangen og hvordan vi skulle gjøre dåpsselskapet. Ville vi rekke det før jul eller skulle vi drøye det til etter? Vi skulle i alle fall ha hatt dåpen under en ”Sprell Levende” gudstjeneste.

Det er så mange små og store ting som minner meg om Markus og alt vi ikke får oppleve. Jeg savner han så utrolig mye og kontrasten til alt som kunne vært og skulle vært er enorm. Selv om det fortsatt finnes mange gleder og lyspunkt i livet, kan det ikke veie opp for det vi har mistet. Vi har mistet barnet vårt. Neema har mistet lillebroren sin.

1 kommentar til «Søndag»

  1. kjære, kjære dere!
    Det er så utrolig meningsløst! Men, Ingvild jeg er sikker på at neste gang du drar på gudstjeneste, ja da er jeg sikker på at Markus er med og titter på dere jeg. Sitter på fanget til Jesus og traller med.

    Hanne forteller at hun drømmer om Markus nesten hver natt, og han er så søt og har det bare bra. Og hun prater med Gud, og hun sier jeg skal fortelle dere at Markus har det utrolig bra, så dere trenger ikke å være lei dere. Han har det så bra som det går ann!

    Tenker masse på dere og lille Markus. Erik nevnte det og, det er 3 jenter og bare 2 gutter og jeg fikk ikke leke med Markus en eneste gang. Bare se han oppi en boks.

    Storesøster spør og stadig hvordan det er med dere. Og hun gleder seg veldig til vi skal til Oslo!

    Vi tenker masse på dere og er så lei oss på deres vegne! Men, vi er også lei oss for at vi ikke får følge vår skjønne lille nevø og se han vokse opp. Og barna, ja de skulle veldig gjerne få ha sitt lille søskenbarn her.

    Samtidig er jeg utrolig glad for at lille Markus slipper å plages, han er trygg og han har det godt. Det er godt å vite!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *