Trening

Trening er bra sies det. Bra for psyken også, er de aller fleste enige om. Jeg er blant dem som er enig, så i dag har jeg vært på Lambertseter Bad og tegnet fastbrukerabonnement. For 1600 kr kan jeg svømme så mye jeg vil i seks måneder, og det er ingen bindingstid utover de seks månedene jeg faktisk har valgt å binde meg for. En mye bedre deal enn Elexia, spør du meg.

Jeg har tro på at dette kan funke. Etter ballidrett, er svømming og ski de to treningstypene jeg liker aller best, og det er bare fem minutter å gå fra barnehagen til Neema og fram til svømmehallen. Ny og innbydende virket den også da jeg var innom i stad. Jeg hadde tenkt å svømme i dag tidlig, men fikk ikke levert Neema tidsnok til å rekke det. På formiddagen er det åpent fram til klokken ti, og målet er å få til en økt nesten hver dag etter å ha levert Neema. Men det krever at Neema er i barnehagen før ni. Men rekker jeg det ikke om morgenen, er det ingen unnskyldning. Svømmehallen er nemlig åpen for oss fastbrukere fra kvart på to om ettermiddagen også. Så nå skal jeg snart ut å teste svømmeformen.

Denne gangen er motivasjonen for å komme i form igjen etter svangerskapet og fødselen ganske høy. Det er nemlig ikke så veldig stas å gå rundt med en kropp som indikerer at du nettopp har født uten å ha med deg en baby som beviser at det faktisk er tilfelle. Dessuten håper vi at vi om ikke så altfor lenge får lyst på en ny baby, og det er jo greit å gjøre det man kan for at kroppen skal være rustet til det.

Jeg har funnet fram svømmebrillene mine. Etuiet var helt brunt – det har ikke vært i bruk siden vi var i Mali, men brillene, som er veldig gode, så fine ut. Badehette kjøpte jeg i dag tidlig. ”Lambertseter svømmeklubb” står det på den. Vet ikke helt om jeg føler meg komfortabel med det, men det er jo fint å sponse klubben da. Dessuten vil jeg ikke at håret mitt skal bli ødelagt av klor. Badedrakten kjøpte jeg da vi gikk på babysvømming med Neema, så jeg satser på at den duger fortsatt.

Egentlig har jeg ikke noe lyst til å gå å trene nå. Jeg har lyst til å ligge på sofaen og se på bilder av Markus, lese bloggene til andre som har mistet barna sine, gråte litt og trøste meg med minnene om den fantastiske sønnen vår som fikk leve så alt for kort. Og kanskje er det det jeg burde gjort. Så tidlig som jeg fortsatt er sorgprosessen, har jeg liten tro på at det er lurt å presse seg. Likevel skal jeg gjøre akkurat det. For selv om jeg egentlig ikke orker, har jeg veldig lyst til å teste ut det nyoppussede bassenget og sjekke om formen er helt på bunn eller litt bedre enn fryktet. 1000 meter er målet i dag.

Egentlig skulle jeg har brukt den timen som nettopp har gått til å støvsuge og rydde litt. Vi skal ha bibelgruppe her i kveld. Men energien har vært fraværende, og tiden har bare gått. Så nå skal jeg sjekke om det stemmer det de sier om at trening hjelper så godt. Når jeg kommer hjem burde jeg nemlig ha nok energi til å ta meg av Neema, rydde og støvsuge og helst rekke å lage både middag og kveldsmat før klokken sju.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *