Svigerfars 60-årslag

I går fylte Øyvind, faren til Trond Erik, 60 år, og til lørdag er det selskap – stort selskap. Jeg gleder meg ikke.

For to år siden var det 60-årsfest for Marit, moren til Trond Erik. Neema var tre måneder og jeg husker at jeg måtte amme henne hele tiden for at hun skulle være stille. Hun var ikke så veldig villig til å sove heller, men hun var veldig nydelig og sjarmerte alle.

Neema kommer nok til å sjarmere de fleste på lørdag også.

Men lillebroren hennes, som helt sikkert også ville vært et sjarmtroll, kommer ikke til å være der. Det et er derfor jeg ikke gleder meg. Jeg vet hvem de fleste som kommer i selskapet er, men jeg kjenner nesten ingen. Jeg regner med at de vet at Markus er født og døde, men jeg aner ikke hvordan de kommer til å reagere når de møter oss. Folk flest kommer til å være glade og feire. Jeg kommer nok til å klistre på meg et smil jeg også.

Når jeg tenker tilbake på festen til Marit, husker jeg at det var en hyggelig dag. Det er lov å håpe at festen til Øyvind kan bli hyggelig den også. Og for all del, jeg håper i alle fall at det blir hyggelig for bursdagsbarnet og alle de andre gjestene. For min del er målet bare å komme seg gjennom det.

Jeg har svaret på ”Hvordan går det?” spørsmålet parat. ”Det går opp og ned” skal jeg si. Også håper jeg at de som spør, eller i alle fall noen av dem, likevel spør litt mer. Jeg brenner etter å fortelle hvor glad jeg ble da Markus kom ut, etter å fortelle hvordan fødselen var, hvordan begravelsen var, hvor utrolig nydelig Markus var, hvor trist det er at han ikke er her mer, hvordan Neema har det midt oppi alt osv… Men jeg gjør meg ikke store forhåpninger, for sånne ting snakker man vel ikke om i et 60-årslag?

Jeg kunne valgt å holde meg hjemme på lørdag, selvsagt kunne jeg valgt det. Da kunne Trond Erik og Neema dratt alene, og jeg kunne bedt noen gode venninner på besøk og hatt strikkekveld. Det hadde vært deilig. Men jeg unner Øyvind å oppleve at hele familien hans er der når han skal feires. Så vi kommer alle tre, vi skulle vært fire.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *