Tredje juledag

I dag Markus, i dag skulle du vært tre måneder og en dag.

Vi skulle ha kjent hverandre godt nå. Den aller første nyfødtperioden skulle vært over og du skulle ha vært våken flere timer i døgnet. Du skulle ha smilt så hjertet til mammaen din smeltet. Du skulle ha klart å holde hodet ditt selv. Du skulle ha klart å løfte deg litt opp når du lå på magen. Vi skulle ha kost oss sammen, og du skulle ha forstått mer og mer av verden rundt deg.

Hadde bare den klaffen i urinveiene dine fungert så du klarte å tisse, da hadde du vært her sammen med oss nå. Så lite som skiller liv fra død. Så lite som skiller lykke fra sorg.

I dag er det 3. juledag. Mamma og pappa og Neema har feiret jul. Vi har hatt det ganske fint, men mamma har savnet deg veldig. Neema har fått mange fine julegaver. Jeg hadde kjøpt en gave til henne fra deg også, to smokker til dokkene hennes. De ble hun glad for. Storesøsteren din har kost seg skikkelig i julen og oppført seg kjempefint. Det har gjort mamma ganske glad, selv om hun egentlig er veldig lei seg. Selv om jeg er sikker på at Neema har hatt det veldig fint i julen, tror jeg hun ville hatt det enda bedre om du hadde vært her – det ville vi hatt alle sammen.

Markus, har dere feiret jul i himmelen? Tiden finnes ikke hos dere, så jeg tror egentlig ikke dere har det, men jeg lurer litt likevel. Jeg vet at du har det fint, men jeg lurer likevel på hvordan du har det. Hva bruker du tiden til? Er du en liten baby, eller er du blitt et lite barn? Det er mange som tenker at du er en engel, men jeg ser liksom for meg at du er mer som et menneskebarn – bare litt annerledes enn her på jorden. Når pappa tenker på deg, så ser han deg for seg som et lite barn som løper på sommerslettene, akkurat slik som storesøsteren din gjør på et av bildene vi har hengende på veggen. Jeg er glad jeg slipper å bekymre meg for om du har det bra, likevel lurer jeg veldig på hvordan du har det. Himmelen er så annerledes enn jorden. Hva slags klær har du på deg? Det finnes så mange klær i butikkene som jeg gjerne skulle kjøpt til deg.

Det er mange ting jeg gjerne skulle visst Markus, men jeg prøver å slå meg til ro med at du har det bra – det er det viktigste.

GOD JUL

Da Trond Erik og jeg på kvelden den 22. satt og diskuterte handlelisten som han skulle ha med seg på Rema , kjente jeg at julestemningen kom. Det var deilig.

Det har vært en tøff adventstid, men de siste dagene har vært ganske gode, og jeg tror det kommer til å bli en fin dag i dag. Klokken to skal vi på julegudstjeneste i kirken vår på Lambertseter, deretter skal vi en tur på graven til Markus på Klemetsrud før vi setter kursen mot Askim og julefeiring hos svigers.

For en uke siden var vi på julekonsert med Oslo Gospelkor. Jeg hadde ikke gledet meg noe særlig på forhånd. Jeg er nemlig ikke så glad i musikk og bruker svært sjelden fritiden min til å gå på konsert. I tillegg var jeg ikke spesielt klar for julestemning og alt annet som hører med på en julekonsert. Det er ikke så kjekt når alt rundt en forteller at nå skal vi hygge og kose oss, mens jeg egentlig bare er lei meg. Likevel var det litt fint da, å komme inn på konserthuset etter å ha fortært en bedre middag i godt selskap, og konserten var veldig bra. Jeg koste meg hele tiden. Dessuten ble hele konserten en påminnelse til meg om at jul faktisk ikke først og fremst handler om å hygge seg sammen. Jul handler om å feire at Gud kom til oss – som et lite barn, som en av oss. Det kan vi få lov til å feire med glede – uansett hva som har skjedd i løpet året som har gått og uansett hvordan livene våre er akkurat nå.

I en natt så klar og kald, av en ung og tapper mor,

I en krybbe, i en stall, fødtes håpet til vår jord.

Så umerkelig, så stille, byens gater helt forlatt,

Ingen opptog for den lille, lyset kom en vinternatt.


Gjeterne satt rundt sin grue, skremtes opp av lys og lyd,

Himlen sto i veldig lue, engler sang om fred med fryd.

Ikke frykt, vær ikke redde, Gud har kommet til vår jord,

Nå i natt var da det skjedde, gå til barnet og hans mor.


I det stille til de små, bringer Jesus håp om fred,

Og han kommer da som nå, fra sin himmel til oss ned.

Julenatt med lys og glede, minner oss om Gud som kom,

Evig er han her tilstedet, nå står grav og krybbe tom.

(Bjørn Eidsvåg)

En riktig god jul ønskes deg og dine.

Julekort

På denne tiden av året er det spennende å åpne postkassen. Har det kommet noen julekort i dag? Fra hvem?

Noen julekort er fra gode venner som takker for både de triste og de glade opplevelsene vi har hatt sammen i året som gikk. Andre er fra gamle venner og jeg tenker: ”Oj, de er det alt for lenge siden vi har hatt kontakt med. Veldig hyggelig å få julekort fra dem. Vet de egentlig om Markus? Jeg får ta kontakt med dem etter jul.” Noen har blitt flere i løpet av året som har gått. Det har vi også…

Bare et par uker etter at Markus døde, begynte jeg å tenke på hva vi skulle gjøre med julekort i år. Jeg hadde så lyst til å vise fram den nydelige gutten vår, og jeg hadde så lyst til å vise fram Neema, som bare blir vakrere og vakrere for hver dag. Jeg visste ikke helt hvordan vi skulle gjøre det for at det skulle bli ok, men en type bildekollasj ville vel kunne fungere? Trond Erik var ikke så overbevist om det. Han hadde ikke særlig lyst til å sende ut julekort med bilde av en død baby. Jeg forstod han jo, så han vant. Dermed blir det ingen julekort fra oss i år. Å sende ut julekort med bare bilde av Neema, var uaktuelt.

Tusen takk til dere som har sendt oss julekort. Vi blir kjempe glad for hvert eneste ett! Og til dere alle, beklager, det kommer ingen julekort fra familien Aatlo i år. Men en annen jul et annet år, da kan det hende det kommer et julekort igjen.

Juleforberedelser

I år startet førjulstiden helgen før første søndag i advent. Da hadde Hege og jentene hennes tatt turen til Oslo og vi så ”Reisen til julestjernen” på Nasjonalteateret. Det var en kjempeflott forestilling, og til og med Neema syntes det var spennende og satt stille nesten hele tiden. Det var en super start på adventstiden, men allerede da fikk jeg likevel en snikende følelse av at denne advents- og juletiden kom til å bli tøffere enn jeg hadde trodd.

I de ukene som gikk mellom den positive graviditetstesten og ultralyden, rakk jeg ikke å se for meg altfor mye av hvordan livet som tobarnsmamma skulle bli, men jeg rakk å se for meg og glede meg til adventstiden og julen. Jeg lurte veldig på om jeg ville få en rolig baby eller en som ”krevde meg” hele tiden. Ville jeg rekke å bake julekaker mens babyen sov? Ville han eller hun være fornøyd med å ligge i vogna eller eventuelt i et sjal på magen min mens jeg juleshoppet? Ville jeg ha tid og energi til storrengjøring av kjøkkenet? Jeg visste ikke hvordan det ville bli, men jeg gledet meg veldig til å få en baby til og jeg så for meg at det uansett ville bli fantastisk å feire jul med to barn.

Nå har jeg ingen baby som krever meg, åå som jeg savner det. Jeg har masse tid, men den blir bare borte. Egentlig har jeg alle forutsetninger for å kunne bruke mye energi på julen, men jeg har jo ikke noe energi. Ambisjonene er senket. Det blir ingen storrengjøring, men vi skal nok få pyntet til jul.  Pepperkaker skal vi bake, men flere slag utover det? Jo da, hvis jeg får veldig lyst. Julegaver må jeg kjøpe, men er det ikke ganske mange som trenger et par Ullvangsokker i år?

Jeg sitter og ser meg rundt i stua. Den er faktisk ganske adventsfin. Det gjør meg litt glad. På rommet til Neema henger det en pakkekalender. Vi er faktisk ikke så verst i rute. Det blir nok jul i år også, og jeg skal gjøre mitt beste for at Neema skal få en kjempe fin jul. Og hvem vet, hvis hun har det fint, kanskje det smitter så jeg får det litt fint jeg også?