Tredje juledag

I dag Markus, i dag skulle du vært tre måneder og en dag.

Vi skulle ha kjent hverandre godt nå. Den aller første nyfødtperioden skulle vært over og du skulle ha vært våken flere timer i døgnet. Du skulle ha smilt så hjertet til mammaen din smeltet. Du skulle ha klart å holde hodet ditt selv. Du skulle ha klart å løfte deg litt opp når du lå på magen. Vi skulle ha kost oss sammen, og du skulle ha forstått mer og mer av verden rundt deg.

Hadde bare den klaffen i urinveiene dine fungert så du klarte å tisse, da hadde du vært her sammen med oss nå. Så lite som skiller liv fra død. Så lite som skiller lykke fra sorg.

I dag er det 3. juledag. Mamma og pappa og Neema har feiret jul. Vi har hatt det ganske fint, men mamma har savnet deg veldig. Neema har fått mange fine julegaver. Jeg hadde kjøpt en gave til henne fra deg også, to smokker til dokkene hennes. De ble hun glad for. Storesøsteren din har kost seg skikkelig i julen og oppført seg kjempefint. Det har gjort mamma ganske glad, selv om hun egentlig er veldig lei seg. Selv om jeg er sikker på at Neema har hatt det veldig fint i julen, tror jeg hun ville hatt det enda bedre om du hadde vært her – det ville vi hatt alle sammen.

Markus, har dere feiret jul i himmelen? Tiden finnes ikke hos dere, så jeg tror egentlig ikke dere har det, men jeg lurer litt likevel. Jeg vet at du har det fint, men jeg lurer likevel på hvordan du har det. Hva bruker du tiden til? Er du en liten baby, eller er du blitt et lite barn? Det er mange som tenker at du er en engel, men jeg ser liksom for meg at du er mer som et menneskebarn – bare litt annerledes enn her på jorden. Når pappa tenker på deg, så ser han deg for seg som et lite barn som løper på sommerslettene, akkurat slik som storesøsteren din gjør på et av bildene vi har hengende på veggen. Jeg er glad jeg slipper å bekymre meg for om du har det bra, likevel lurer jeg veldig på hvordan du har det. Himmelen er så annerledes enn jorden. Hva slags klær har du på deg? Det finnes så mange klær i butikkene som jeg gjerne skulle kjøpt til deg.

Det er mange ting jeg gjerne skulle visst Markus, men jeg prøver å slå meg til ro med at du har det bra – det er det viktigste.

4 kommentarer til «Tredje juledag»

  1. Du skriver så nydelig om den lille gutten din. Var diagnosen hans uretraklaffer? Du trenger slett ikke å svare altså men grunnen til at jeg spør er at jeg kjenner ei som mistet gutten sin p.g.a. dette. Det er jo en sjelden tilstand.
    Klem

  2. Hei!

    Diagnosen hans var Prune Belly Syndrom. For Markus sin del betydde det at det var en klaff i urinveiene som ikke fungerte og som gjorde at han ikke klarte å tisse. Tror ikke det er det samme som uretraklaffer, men er ikke helt sikker. Uansett kan det kanskje være at det ligner? Diagnosen er i alle fall sjelden. Den rammer 1 av 40 000.

    Fordi Markus ikke tisset, sluttet nyrene å fungere i uke 19, og i uke 20 var det helt tomt for fostervann. Det gjorde at lungene hans ikke fikk utviklet seg videre. Da han ble født var lungene hans alt for svake til å klare å holde liv i den lille kroppen.

    Jeg har tenkt å skrive litt mer om disse tingene i en blogg en gang… Men enn så lenge er det bare hyggelig at du spør:-)

  3. Hei!
    Jeg ble tipset om bloggen din av en annen englemamma som vet hvor opptatt jeg er av temaet «bære fram». Blir så glad av å høre om andre som har valgt den utveien når barnet i magen har fått en svært alvorlig diagnose.
    Det er sterkt å lese om din lille Markus, jeg er glad du fikk den tiden du fikk med ham. Samtidig er det fryktelig vondt at dere ikke fikk beholde ham hos dere.
    Kjenner meg så godt igjen i noe du har beskrevet, at svangerskapet gjerne skulle vart lenger.
    Vår lille jente ble født i april i 2010, og levde i tre dager. Når og hvis du orker, må du gjerne lese vår historie på minnesiden vi laget for henne. (www.evykristine.com)
    TV2 skal ha en reportasje om nettopp fosterdiagnostikk nå på lørdag kl 18:50. Det er som sagt et emne jeg er opptatt av, er spent på hva de gjør utav det. Det virker som om det er så få som velger å bære fram. Hvorfor er det slik? Jeg ville gjort det samme om igjen, det var en utrolig bittersøt reise. Trass i alt som var vondt, følte jeg det som en gave. Høres sikkert helt uforståelig ut for dem som ikke har vært gjennom det.
    Ønsker deg alt vel, håper du har hatt det litt godt også, i julen!
    Klem, Siri

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *