Sovende på mammas bryst

Søndag sovnet Neema på brystet mitt. Det var så koselig og minnet meg om da hun var nyfødt. Da sovnet hun rett som det var på brystet mitt. Nå skjer det ikke så ofte lenger, men mammas fang er fortsatt den tryggeste plassen i verden. Jeg følte meg heldig som får oppleve det fantastiske – å  være mamma.

Etter en stund begynte jeg å tenke på Markus. Det gjør så fryktelig vondt. Han vil aldri sovne på brystet mitt som 2-åring. Den eneste gangen han fikk ligge der, sovnet han inn – for godt.

2 kommentarer til «Sovende på mammas bryst»

  1. Jeg må igjen kommentere litt.

    Du er heldig som får oppleve ei nydelig jente som har sin tryggeste plass på mammas fang, heldig som får oppleve et barn som koser seg så hengivent at hun sovner opp på brystet ditt.
    Det som du skriver om Markus at han ikke får sove som 2 åring på mammas bryst, det er sårt og det forstår jeg. Husk på at du ga Markus det beste han kunne få oppleve, han fikk ligge på mammas bryst på verdens tryggeste og kjærligste sted da livet hans her på jorden endte. Du ga han muligheten til å få leve så lenge som mulig og du ga han mulighet til å ta avskjed på det tryggeste stedet et lite barn kan få ligge.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *