– En filleting med katastrofale følger

Markus fikk diagnosen Prune Belly Syndrom, men den diagnosen beskriver visstnok egentlig bare hvordan blæren hans så ut. Problemet til Markus var at han hadde en blokade i urinveiene som gjorde at han ikke klarte å tisse, og da vi var på ultralyd i uke 18 var diameteren på blæren hans 6-7 cm. Det er ganske mye med tanke på at kroppen hans da var ca 21 cm. Jeg husker at det første jeg la merke til på ultralydskjermen, var et stort svart hull.

På den første ultralyden ble vi fortalt at Markus sannsynligvis ville dø i magen min i løpet av noen uker, fordi blæren ville bli så stor at den tok kverken på hjertet. Da vi var tilbake på ultralyd i uke 19, hadde blæren bare så vidt vokst. Dette skyldtes at nyrene allerede hadde sluttet å virke. Paradoksalt nok forlenget nyresvikten prognosen for Markus sitt liv med mange uker. Nå trodde legen at han sannsynligvis ville leve godt fram til termin, at fødselen ville sette i gang spontant, at han ville klare seg fint gjennom fødselen, men at han ville dø ganske kjapt etter at han var ute.

Vi var tilbake på ultralyd i uke 20 også. Da var det helt tomt for fostervann. Dermed fikk ikke lungene utviklet seg slik de skulle. Jeg vet ikke hvor mange ultralyder jeg var på i svangerskapet, men på snitt, fra uke 18 og ut, var det vel et par ganger i måneden. Etter hvert som kroppen vokste, tok blæren mindre og mindre plass og jeg likte å komme på ultralyd å se han. Bortsett fra lungene og nyrene, utviklet han seg akkurat som han skulle. En eneste gang så jeg ansiktet hans. Han var så utrolig pen, og da jeg så han i virkeligheten, var han helt lik som det jeg husket han.

Det eneste som i utgangspunktet feilte Markus, var at han ikke klarte å tisse. En gang vi var på ultralyd og snakket om dette, sa legen at det egentlig var en filleting med katastrofale følger. Det er noen som har spurt meg om det ikke er frustrerende å tenke på at det var en så liten ting som feilte Markus. Jeg syns egentlig ikke det. Det spiller liksom ikke så mye rolle hva det var. Den ”lille” tingen var nok til at han ikke kunne overleve.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *