Menneskeverd i Norge og verden

Trond Erik og jeg har bodd fire år i Mali i Vest-Afrika. Vi har sett mer av verden enn mange andre, men det gjør oss ikke til eksperter på andre kulturer. For som en av våre norske kolleger sa, etter å ha bodd tett på lokalbefolkningen i 15 år og snakket språket nesten like godt som dem, ”Det er først nå jeg skjønner hvor lite jeg egentlig forstår av kulturen”. Likevel tør jeg påstå at vi har en bredere forståelse av og respekt for andre kulturer enn nordmenn flest.

Kanskje er det derfor jeg blir så provosert når folk i Vesten sitter på sin moralske pidestall og fordømmer abort på jentefostre i India mens de samtidig forsvarer abort av barn med Downs, Trisomi eller andre tilstander her hos oss?

At noen kan velge bort barnet sitt fordi det har ”feil” kjønn, er helt uforståelig for meg. Da er det tross alt mer forståelig at noen kan velge bort et barn med store funksjonshemninger. Men selv om det er mer forståelig, er det mer riktig? Jeg tror ikke det. For hvis vi sier at abort er greit hvis barnet har den eller den funksjonshemningen, sier vi samtidig at disse barna ikke har livets rett. Hvem er vi, som skal sette oss til dommer over hvilke liv som er verdt å leve og hvilke som ikke er det?

Alle ønsker seg sunne og friske barn som utvikler seg normalt. For oss nordmenn, meg selv inkludert, tror jeg det er umulig å sette seg inn i hvor høyt noen ønsker seg en guttebaby framfor en jentebaby. Det betyr overhodet ikke at vi skal gi etter og si at abort er greit fordi babyen ikke har det kjønnet foreldrene ønsket seg, men vi bør kanskje være litt mer ydmyke ovenfor problemstillingen. Er det egentlig så mye mer forkastelig å velge bort en jentebaby enn å velge bort et barn med Downs?

Alle mennesker er like mye verdt, lærer jeg elevene mine på skolen. I India er jentebabyer mindre verdt enn guttebabyer. I Norge er babyer med kromosomfeil eller andre avvik mindre verdt enn ”normale” babyer – i alle fall hvis feilen blir oppdaget på ultralyd.

1 kommentar til «Menneskeverd i Norge og verden»

  1. Det er en interessant slutning du er inne på – å abortere jentefostre er uhørt i Norge, å abortere fostere med kromosomavvik er helt greitt. Funksjonshemmede er da i folks øyne tydeligvis «mindre verdt» enn friske jenter. Det er iallfall signalene som sendes ut. Vi er mange som føler det er sårt at barn vi har fått, ikke ses på som verdt bryet å sette til verden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *