Åpenhet

For en liten stund siden var jeg på besøk hos en venninne. Hun fortalte at hun hadde en kollega som hadde ventet tvillinger og som hadde vært nødt til (?) å ta abort sent i svangerskapet. Noe mer visste hun ikke. Etter svangerskapsavbruddet hadde kollegaen vært sykemeldt lenge uten å ha kontakt med arbeidsplassen, og da hun etter hvert var tilbake på jobb, hadde hun ikke hilst på noen, bare sett ned i gulvet og gått rett inn på kontoret sitt.

Forhåpentligvis hadde denne kvinnen andre miljøer hvor hun var mer åpen. Kanskje var det forhold på arbeidsplassen som gjorde at hun ikke ville åpne seg der.

Likevel føler jeg at jeg er denne kvinnens rake motsetning. Bare noen dager etter den første ultralyden med Markus, ble jobben informert, og siden har vi hatt en god dialog. Familie og venner ble også informert. Jeg orket ikke ta så mange telefoner selv, så Trond Erik tok noen, også tok søsteren min en del. Vi sendte litt sms og mail. Jungeltelegrafen gjorde også en god jobb, selv om vi skulle ønske den hadde gjort en enda bedre jobb i enkelte miljøer. Vi ville at menneskene rundt oss skulle vite hva som var i gjære, men det var tøft å fortelle det selv.

Når folk visste hvordan situasjonen var, var det godt å snakke om det. Vi fortalte hvordan vi opplevde ting, kom med de faktaopplysningene vi hadde, og med noen få, utvalgte, ”diskuterte” vi abortspørsmålet. Heldigvis konkluderte vi med at vi ville bære fram Markus. Jeg tror mange av våre nærmeste trakk et lettelsens sukk da de forstod at det bar den veien. De så klarere enn oss, at det var den beste løsningen, men jeg tror de hadde støttet oss om vi hadde valgt motsatt også. Selv om svangerskapet til tider var veldig tøft, angret jeg ikke en dag på at Markus fortsatt var i magen min. Da han ble født, ble jeg overveldet av lykke, og jeg var så uendelig glad for at vi hadde valgt å la naturen gå sin gang. Jeg kunne gått gravid i mange, mange måneder til bare for å oppleve den lille halvtimen vi fikk med han. I ettertid har jeg tenkt at jeg håper at noen av våre nærmeste hadde våget å ta til motmæle, før det var for sent, om vi hadde konkludert med abort. Er det ikke det man har venner til? I en presset situasjon, er man ikke alltid i stand til å se sitt eget beste.

Etter at Markus døde, begynte jeg å skrive blogg. Egentlig hadde jeg lyst til å begynne under svangerskapet, men jeg hadde ikke energi til det. Nå deler jeg en del av våre opplevelser med Markus med hele verden, eller i alle fall med den norsktalende delen av den. Det kjennes godt. Jeg vil fortelle om han. Også håper jeg at jeg har nok selvsensur til at jeg ikke skriver noe jeg angrer alt for mye på i ettertid.

Trond Erik og jeg er begge åpne personer, og vi har faktisk opplevd at åpenhet ikke alltid lønner seg. Likevel var det aldri et alternativ for oss å velge taushet når vi forstod at alt ikke var som det skulle med den lille i magen. Når det gjelder Markus og alt som har med han å gjøre, har vi utelukkende positive erfaringer med det å være åpne. Det handler om å våge for å vinne. Vi kan ikke forvente empati uten å dele av vår smerte.

2 kommentarer til «Åpenhet»

  1. Kjenner meg igjen i det du skriver – at du kunne gått gravid i mange mange måneder. Selv ønsket jeg at svangerskapet skulle vare evig, da det å fødes betød begynnelsen på slutten for vår lille jente.
    Og – det gjør godt å være åpen om disse tingene, ikke minst fordi det føles så viktig å få fram hvor fint det kan være å bære fram sitt syke barn – å slippe å velge den dagen ens eget barn skal dø.
    Klem

  2. Hadde valget deres vippet, så skal jeg love deg at vi hadde kommet med de kritiske spørsmålene. Spørsmålene som dere ville stilt dere selv i ettertid, spørsmålene om menneskeverd, vern av det ufødte liv og om dere var klare for å bryte det. Men, valget ville uansett vært deres og vi er deres venner og ville også da prøvd å ta så godt vare på dere som vi klarer.
    Savner Markus vi og, også glemte vi å dra innom graven hans… Vi skulle jo fått verdens nydeligste smil fra han disse dagene, og barna skulle fått kost og dillet sånn som bare de skjønne babyene aksepterer! Vi driver forresten og legger slagplan for siste ferieuken, kommer snart med forslag!
    Takk for oss, vi hadde noen ordentlig flotte dager hos dere 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *