– Gud er heldig,

kom det spontant fra Neema en kveld vi ba aftenbønn. ”Hvorfor er han det?” spurte jeg. ”Fordi han passer på Markus” svarte hun. Kan det sies vakrere av en storesøster på to og et halvt år som har mistet lillebroren sin?

Jeg tror det er fullt mulig å komme seg helskinnet gjennom tapet av et barn, selv om man ikke tror på Gud, men for oss gjør det sorgen litt mindre uutholdelig å få lov til å tro at gutten vår er hos Jesus. Vi lurer ikke på om Markus har det bra. Han har det bra. Kusinen hans kunne også forsikre oss om det, Gud hadde fortalt henne at Markus har det så bra som det går an. Så er det selvfølgelig mange andre ting jeg lurer på, som f.eks: Vokser han, eller vil han alltid være en baby? Hva bedriver han dagene med? Hva spiser han? Hva slags klær har han på seg? Osv. Men den grunnleggende tryggheten på at han har det bra, den har jeg, og det er det aller aller viktigste.

Å kunne formidle denne tryggheten til Neema, med full integritet, er et privilegium. For henne er det den naturligste ting i verden at Gud passer på Markus.

3 kommentarer til «– Gud er heldig,»

  1. Åhhh så søt hun er! Svarer kusinene hennes i kor når jeg sier det. Før hun eldste svarer, også har hun jo helt rett! Skjønner godt at du lurer på hva Markus holder på med hvordan han ser ut og alt, men uansett er det godt å vite at han har det bra!

  2. Det minner om tanker og kommentarer mine barn kommer med om sin lillesøster. 🙂
    Godt å lese at du også lurer på om han vokser – jeg har tenkt mye på akkurat det – vokser min lille Evy sammen med de andre barna, eller forblir hun et spebarn? Jeg liker best å se for meg at de vokser litt, men ikke at de blir voksne. Ser dem for meg i Sommerlandet – har du lest den boken?
    Klem, Siri

    1. Ja, jeg har lest «Sommerlandet». Er det ikke en helt nydelig bok? Jeg synes i alle fall den beskriver døden og himmelen på en utrolig vakker måte. Anbefales alle som har mistet et barn! Trond Erik og jeg valgte oss faktisk ut noen avsnitt fra den boken som lillesøsteren min leste i begravelsen til Markus. Det var rørende, sterkt og veldig fint.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *