Forkjølet, igjen

Jeg husker fenomenet godt fra da vi bodde i Mali. Det var i de periodene vi var mest slitne at vi også ble sjuke. Det illustreres godt med noen av kollegene mine som alltid fikk malaria i mai – da varmen var på sitt verste og myggen nesten fraværende.

Etter at Markus døde har jeg hatt alt for mange runder med forkjølelse og influensa.  Det kjennes som om kroppen min er mottakersentral for alle bakterier og virus som befinner seg i nærheten. Immunforsvaret mitt er visst ikke hva det engang var.  Akkurat nå sliter jeg med en skikkelig vond hals, men det var ingenting å gjøre og bare å ta tiden til hjelp, sa legen i dag. Jaja, jeg trøster meg med at paracet døyver smerten og at jeg bor i en del av verden hvor jeg både har tilgang på paracet og råd til å kjøpe det…

Jeg er så lei av å være sliten, halvsjuk og ordentlig sjuk. Jeg savner meg selv. Jeg savner den glade og sprudlende jenta som ofte var full av energi, som gladelig tok initiativ, som bare var sliten av og til og som tålte en forkjølelse i ny og ne.

Langt inni meg ligger hun gjemt, som en perle jeg må ta godt vare på. En dag vil hun komme til overflaten igjen. Kanskje vakrere enn noen gang?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *