Søsken

I går våknet Neema alt for tidlig – lysvåken. Siden barne-tv ikke hadde startet ennå, foreslo jeg at hun kunne leke på rommet sitt. Det var hun med på, men sa: ”Jeg vil leke med noen”. Kvelden før hadde vi hatt besøk, og hun husket hvor gøy det var å leke med barna. Verken Trond Erik eller jeg var interessert i å stå opp kvart over seks på en lørdag, så jeg sa hun fikk leke selv og at hun kunne komme opp i senga vår hvis hun ville være sammen med oss. Etter et kvarters tid kom hun tuslende, bærende på ”snakke-dokka” si. Det var det nærmeste hun kom en lekekamerat den morgenen.

Da stakk det ordentlig i hjertet mitt. Neida, jeg hadde ikke dårlig samvittighet for ikke å ha stått opp, men det gjorde så vondt å tenke på at hun ikke hadde et søsken å leke med. Markus ville fortsatt ikke vært gammel nok til at de to kunne lekt alene mens Trond Erik og jeg slumret videre, men om en stund ville han faktisk vært det. Det er så trist å tenke på at Neema aldri vil kunne leke med lillebroren sin som skulle vært to år yngre enn henne. De skulle hatt så mye glede av hverandre.

Da vi etter hvert satt ved frokostbordet alle tre, spurte jeg Neema om hun ønsket seg en lillebror eller lillesøster til. ”Nei”, svarte hun ganske kontant. ”Men ønsker du deg en lillebror eller lillesøster som ikke reiser opp til himmelen, men som blir her sammen med oss da?” ”Ja”, sa hun. ”Kan jeg få det i dag?”

2 kommentarer til «Søsken»

  1. Ikke i dag, men en dag 🙂 Erik ville spurt om, hva med i morgen? Nydelige Neema! Selvsagt stikker det dypt i hjertet, men i sommer er det ikke snakk om at hun får vekke våre barn så tidlig for å leke for det altså!

  2. Ja, en dag 🙂 Ellers satser vi også på at det er deres barn som påvirker Neemas søvnvaner og ikke motsatt:) Gleder meg til ferien.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *