”Jeg får lov av Markus”

Siden 17. mai har Neema snakket mye om Markus. Jeg vet ikke helt hva som utløste det, men lurer litt på om det kan være det at jeg på kvelden den 16. mai sa: ”I dag har du feiret 17. mai med barnehagen din, og i morgen skal du feire sammen med familien din.” Når hun forteller hvem som er i familien sin, er jo det mamma, pappa, Markus og henne selv, men Markus skulle ikke være med å feire 17. mai. ”Markusen min er borte”, sa hun. Da Markus døde hadde hun nettopp fylt to år, og hun visste ikke hva det ville si å dø. Nå tror jeg gradvis det er i ferd med å gå opp for henne at lillebroren hennes er borte og ikke kommer tilbake.

Til kvelds i dag ville Neema ha havregryn, det vil hun nesten alltid. Hun ville ha med yoghurt på, det vil hun forresten også alltid, men i kveld måtte hun nøye seg med melk (og syltetøy!)fordi hun allerede hadde spist en yoghurt i dag. Hun prøvde å argumentere, men nådde ikke fram. Hun så på Trond Erik og holdt på å si at hun fikk lov av han, men hun tok seg i det og prøvde seg på denne i stedet: ”Jeg får lov av Markus”. Jeg måtte gi henne rett i at han nok var veldig enig med henne, men det hjalp så lite. Har mamma sagt nei, så har hun sagt nei. Men i dag var det rett før jeg ombestemte meg, hun var jo så søt og kreativ og inkluderte lillebroren sin på en herlig måte.

4 kommentarer til «”Jeg får lov av Markus”»

  1. Så nydelig sagt! De er kreative disse små:) Og jeg skjønner godt at den kommentaren gikk rett i hjertet på en mamma og at det ikke var så lett å være standhaftig da:)
    Siw;)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *