Snart helg

På søndag kveld satt jeg og lurte på hvordan jeg skulle komme meg gjennom denne uka. Det er krevende å være lærer i første klasse, selv om jeg trives utrolig godt og har det bra på jobb. Det var mye som skulle gjøres denne uka også, blant annet en vurdering av hvem av elevene som har behov for særskilt norskopplæring. Det er jo de fleste, men ikke alle, og hvor går egentlig grensen? Vi har diskutert og diskutert, og tilslutt landet, men det var ikke lett.

Men hovedgrunnen til at jeg var bekymret for hvordan uka skulle gå, var at det på søndag kveld var åtte dager igjen til fødsels- og dødsdagen til Markus, og jeg kjente det på hele meg at den dagen nærmet seg. Bladene som faller fra trærne, den kjølige og klare høstluften, de fine fargene – alt minner meg om den lille gutten min som ble født en vakker høstdag i 2010. I dag er det torsdag. Markus ble født på en søndag. Den torsdagen, tre dager før han ble født, var jeg faktisk på jobb. Husker jeg følte meg litt sliten og lurte på om jeg burde ta ut full sykemelding den siste uka før høstferie og permisjonsstart, men så langt kom jeg altså aldri.

På fredagen dro jeg til byen for å kjøpe boken ”Sommerlandet” av Eivind Skeie. Husker at jeg hadde lyst til å shoppe litt også, men jeg ga meg etter to butikker – da var jeg helt utslitt. Det stusset jeg veldig over, at jeg ikke orket å shoppe en gang. I ettertid er det ikke så rart, jeg fødte to dager senere. Det som derimot er litt rart, er at jeg dro for å kjøpe ”Sommerlandet” akkurat denne dagen. Vi hadde bestemt oss for å bruke deler av den teksten i begravelsen, men jeg tenkte fortsatt at det ikke hastet. Det var fem uker igjen til termin, men det hadde slått meg at boken kanskje måtte bestilles, og da var det greit å være tidlig ute. Heldigvis måtte den ikke bestilles, og heldigvis dro jeg og kjøpte den akkurat denne dagen. Da jeg kom hjem, leste jeg boken mens jeg felte mange tårer over den lille gutten min som snart skulle reise til Sommerlandet. En dag til neste uke tror jeg at jeg skal skrive litt mer om ”Sommerlandet”.

Det er rart å tenke på at på akkurat denne tiden i fjor, var Markus en sprell levende baby inne i magen min, og han gjorde seg klar til snart å møte verden. Det møtet ble bare så altfor kort. Men du verden så godt jeg husker det. De er de mest intense minuttene jeg har opplevd i hele mitt liv, og akkurat der og da kjente jeg bare glede. Jeg håper jeg i dagene som kommer kan kjenne litt på den gledesfølelsen også. Den overveldende følelsen av å ha blitt mamma igjen. Men huff, som jeg savner det å ha han liggende på brystet mitt. Det skulle vært starten, men det ble slutten, og enda så godt jeg visste det, lenge før han kom ut, var det ingenting som kunne forberede meg på hvor usigelig trist det var å miste han.

I dag har jeg jobbet lenge og gjort det meste klart for neste uke, så i morgen kan jeg dra tidlig fra jobb. Det skal bli deilig. Da kan jeg ta helg, konsentrere meg om Markus og detaljplanlegge hvordan vi skal markere dagen hans til mandag. Det har virkelig gått i hundre, både på jobb og hjemme de siste ukene, så nå håper jeg vi får roet litt ned og brukt den tiden vi trenger på å sørge, reflektere og savne – og ikke minst glede oss over at vi fikk en nydelig gutt på denne tiden i fjor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *