Vellykket ultralyd nummer 2

I dag var vi tilbake på Ullevål og fikk sjekket den lille i magen. 63mm er h*n blitt, og alt så bra ut 🙂 Legen mente til og med at han hadde sett h*n tømme blæren sin. Babyen sov da undersøkelsen startet. H*n beveget litt på armen, men lå ellers ganske rolig. Jeg syntes det var litt kjedelig å ikke se noe mer bevegelse. Legen sa at hvis jeg hostet litt, ville h*n nok våkne, og det skal jeg si h*n gjorde. Da begynte h*n å snu på seg og vifte med armer og bein. En fantastisk avslutning på en vellykket ultralyd.

Vi vet fortsatt ikke om det er en gutt eller jente. Når vi skal tilbake på ultralyd rett før jul, vil vi kanskje få greie på det, men termindatoen ble spikret i dag. Den ble satt til 22. mai, og er akkurat samme dag som menstruasjonsterminen. Det kjennes bra.

Vi ble tilbudt duotest i dag. Det vil si at vi kunne få en blodprøve i tillegg til ultralyden for å se på sannsynligheten for kromosomavvik. Vi kjente at vi egentlig ikke hadde så lyst på det og takket nei, men vi lot legen sjekke både nesebein og nakkefolder. Begge deler så bra ut. Da ultralyden var ferdig, bekreftet fosterlegen nok en gang at alt så veldig bra ut, og at sannsynligheten for at babyen vår vil bli født levende og frisk, er veldig høy. Det var veldig deilig å høre.

Han lurte på om vi ville at han skulle regne ut sannsynligheten for om det likevel var kromosomavvik på babyen. Jeg svarte at det trengte han ikke, og han sa at den uansett var under en promille. Jeg må innrømme at jeg stusset litt over alt dette maset om kromosomavvik. Hvorfor er det så viktig for dem å undersøke det? Ikke det at vi følte oss presset på noen måte. Vi fikk god aksept for at vi nøyde oss med ultralyd, og han ville nok også akseptert det om vi ikke ønsket å undersøke nesebein og nakkefolder. Men selv om han undersøkte alle organer, telte fingre og alt, følte jeg liksom at han var litt ekstra på jakt etter indikatorer på kromosomavvik. Ikke det at han ønsket å finne dem, og legen virket veldig glad over at alt så bra ut, men kanskje de føler at de ikke har gjort jobben sin når barn blir født med kromosomavvik som ikke er blitt oppdaget under svangerskapet?

For all del, som foreldre tror jeg det er godt å vite det på forhånd dersom barnet har Down eller Trisomi. Det ville jeg også ønsket å vite, men likevel var ikke den følelsen av at de var ute etter å screene det særlig god. Med debatten om innføring av ultralyd til alle gravide i uke 12 friskt i minne, syns jeg faktisk det var litt skremmende.

Kjenner jeg har lyst til å skrive litt mer om disse tingene, men det får bli en annen dag. Nå kaller sengen, og jeg gleder meg til å legge meg med vissheten om at alt så bra ut på ultralyd i dag også 🙂

8 kommentarer til «Vellykket ultralyd nummer 2»

  1. Kjære tante Ingvild! Hvordan går det? Jeg gleder meg skikkelig til jeg får et søskenbarn til. Også gleder jeg meg skikkelig til å se hvordan den ser ut. Klem fra Hanne

    1. Hei Hanne! Det går bra, men jeg er veldig trøtt og legger meg klokka ni nesten hver kveld. Men vet du hva? Jeg har kjent at babyen sparker i magen flere ganger allerede. Det er veldig fint. Så gøy at du gleder deg til å få et søskenbarn til.
      Klem fra tante Ingvild

  2. Kjære Ingvild! Så flott å høre om en fin ultralydundersøkelse! Dette er et heldig lite menneske som skal få bli lillesøster/lillebror til Markus og Neema. 🙂 Klem fra Bente

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *