”Ny” blogg

I dag tar det virkelig av her. Jeg er i ferd med å poste mitt andre innlegg for dagen. Tror det er første gang, og jeg lover ikke at det fortsetter, men jeg håper å skrive litt oftere enn jeg har gjort hittil i år.

Dere som har fulgt bloggen min en stund, har kanskje lagt merke til at innleggene om Markus har blitt litt færre de siste månedene og at jeg har skrevet om en del andre ting også. Det skjedde en eller annen gang i sommer. Da begynte jeg å få lyst til å skrive om flere ting som engasjerer meg, og jeg opprettet de ulike kategoriene som ligger i margen til høyre. Helt siden da har jeg tenkt at jeg burde forandre profilen min også, for det var ikke lenger en blogg som «bare» handlet om å bære fram og miste et barn. I dag har jeg oppdatert ”om meg” siden og forandret overskriften. Jeg lurer litt på å bytte ut bildene i overskriften også, men klarer ikke helt å bestemme meg.

Da jeg begynte å få skrivekløe etter å skrive om andre ting enn bare Markus, ble jeg litt glad. Jeg tolket det som et tegn på at jeg var i ferd med å komme meg videre etter den første sorgprosessen. At jeg var i ferd med å bli litt meg selv igjen og bli opptatt av ting som opptok meg før, og sånn var det. Nå kan jeg ha opptil flere tanker i hodet på en gang. Jeg føler jeg har kommet til et punkt der sorgen er til å leve med.
Det betyr selvfølelig ikke at alt kjennes tipptopp igjen. Sorgen og savnet gjør fortsatt vondt og enkelte dager kommer det igjen kastende over meg som en flodbølge, men jeg har på en måte funnet en plass til Markus i livet mitt. Jeg bærer han med meg i hjertet. Der vil han bo resten av livet mitt, og det tror jeg at jeg kan leve godt med.

At bloggen er blitt litt forandret, betyr ikke at Markus kommer til å være fraværende på bloggen min framover. Jeg kommer til å ta han med som en naturlig del av vår familie, og jeg kommer fortsatt til å være opptatt av å fortelle om og promotere valget vi tok. Da jeg nettopp satt og så igjennom noen av blogginnleggene mine, ble jeg igjen slått av hvor utrolig glad jeg er for at vi beholdt han, for at vi ga han livet og for at vi fikk møte han i live. Debatten om tidlig ultralyd engasjerer meg mer enn noen gang, og mandag var jeg på det åpne møtet som ble holdt om temaet. Håper å få skrevet litt om det en av de nærmeste dagene.

Jeg håper at dere som har fulgt bloggen min en stund, kommer til å fortsette med det og at dere vil ha glede av å lese den nå også, selv om den er litt bredere enn tidligere. Nye lesere håper jeg vil ha glede av å lese både gamle og nye innlegg.

Til slutt vil jeg oppfordre dere til å lese innlegget under her også: ”Hvor skal man bo hen da?”, og om noen har noe å komme med vil jeg gjerne at dere deler tanker og eventuelle tips.

Ha en strålende helg!

2 kommentarer til «”Ny” blogg»

  1. Jeg kommer til å lese bloggen din jeg.

    Markus kommer alltid til å være en del av livet deres. Dere vil aldri glemme ham, og alltid snakke om ham. Det er godt å høre at du har funnet plassen hans i deg. Det er der han er ment å være nå.

    Har du lest Idas dans? En bok som en mamma skrev etter å ha mistet barnet sitt. Leste bok nr 2 nå. «etter dansen» og den tar for seg hvordan mammen skal leve med sorgen. Veldig mange fine ord der. Du kan få låne den av meg hvis du vil.

    Gleder meg til å møte Maibarnet. Og jeg gleder meg til å lese det du skriver her. Enten det er om Neema, Markus eller Maibarnet 🙂 Du er veldig flink til å skrive Ingvild.

    1. Tusen takk for en koselig kommentar, Ingebjørg 🙂
      Jeg har lest «Idas dans», men det er lenge siden. Men jeg husker at det var en fin bok. Jeg låner gjerne «Etter dansen». Har lest en bokanmeldelse og hørt litt om den, så tror absolutt det er en bok det er verd å lese.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *