Velferdsgoder

På torsdager begynner jeg litt sent på jobb. Så i dag hadde Neema og jeg en rolig morgen. Jeg la merke til at hun var litt pjusk, og tenkte hun hadde en dårlig dag. Mens vi spiste frokost funderte jeg på om de i barnehagen oppdager det når hun har en dårlig dag. Jeg legger nemlig ikke alltid merke til det om noen av mine elever har en dårlig dag på skolen, men jeg tror ting er litt annerledes i barnehagen. De har i alle fall høyere voksentetthet og er mer sammen med barna.

Uansett, da vi gikk på badet for å pusse tenner og flette håret, begynte hun å klage over vondt i øret. Hun pleier ikke å klage over sånt uten å ha vondt, men jeg regnet med at det ville gi seg. Som regel gir det seg kjapt. Vi gikk ut i gangen og begynte å ta på yttertøyet. Hun klagde fortsatt på øreverk. Jeg hadde ikke lyst til å bli hjemme fra jobb i dag, for jeg skulle ha konferansetimer etter undervisningen, men etter hvert la jeg sammen to og to. Hun hadde vært i dårlig form hele morgenen. Så kvart på ni, en time før jeg skulle ha første undervisningsøkt, ringte jeg jobben og sa at jeg ble hjemme med sykt barn. Jeg visste det ville skape litt trøbbel med så sen beskjed, men jeg er ikke blant dem som stapper inn en stikkpille og leverer ungen i barnehagen. Og selvsagt klarer de å skaffe en vikar. Det går alltid.

Etter å ha snakket med jobben, ringte jeg foreldrene og sa vi måtte utsette de planlagte konferansetimene. De var hyggelige og imøtekommende, så det gikk smertefritt, og jeg begynte å reflektere over hvor heldige vi er som bor i Norge. I løpet av et år har Trond Erik og jeg rett på å være hjemme med sykt barn 20 dager – med full lønn. Det er rett og slett bare å ringe jobben og si at datteren min er syk, også fikser de vikar. Vel tilbake på jobb får jeg verken stygge blikk eller mistroiske kommentarer, men derimot hyggelige spørsmål om hvordan det går med henne nå. Alle vet og godtar at småbarnsforeldre må være hjemme med syke barn av og til. Er det ikke godt med et velferdssystem som fungerer? Og når jeg først er i skrytehjørnet, siden midten av januar har jeg vært sykemeldt 25% på grunn av svangerskapet. Jeg får full lønn, og jobben får refundert 25% av lønnen min fra nav. Snart skal jeg ut i fødselspermisjon. Til sammen får vi 47 uker med 100% lønnet permisjon. Det er mulig mange tar disse godene som en selvfølge. Jeg gjør ikke det, og derfor er jeg blant dem som betaler min skatt med glede.

Og til slutt, Neema har hatt mye vondt i øret i dag, og etter hvert fikk hun feber også. Så ingen tvil om at det var godt for henne å være hjemme sammen med mamma i dag.

2 kommentarer til «Velferdsgoder»

  1. Du har så rett! Veldig viktig å se litt på hvor godt vi har det og ikke bare mase om mer, mer, mer! Og til antall sykt barn dager. Ettersom vi har 3 barn har vi 15 dager hver, og siden Erik har astma (kronisk sykdom) har vi 10 dager ekstra hver. Altså, vi har 50 «sykt barn» dager tilsammen. Men, det kan vel ikke ha behov for? I morgen bruker vi den 29. dagen for 2012…
    Vi har ekstremt gode velferdsordninger i Norge, vi er heldige der. Og når vi ser på statsbudsjettet og hva skattepengene i det store og hele blir brukt til skal vi være ganske så fornøyd altså!

  2. 29 dager på under tre månder, er ganske heftig. Da trenger man faktisk alle de dagene. Håper det blir mindre sjukdom resten av året.
    Vi har faktisk aldri brukt opp alle dagene våre, men så er det bare de siste månedene at jeg har jobbet fullt.
    Det er ikke alt jeg synes det er greit at mine skattepenger går til- leger som utøver abortpress for eksempel. Men i det store og hele blir skattepengene våre forvaltet på en god måte, så enig med deg. Syns absolutt vi har all grunn til å være fornøyd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *