Telefonløs helg

Det var da Neema og jeg tok oss et stopp på lekeplassen på vei hjem fra barnehagen i går, at jeg oppdaget det. Jeg skulle bare ta en kjapp telefon til Trond Erik for å høre hvordan han lå han. Han skulle utføre noen ærender i byen etter jobb, og jeg ville vite når han regnet med å være hjemme. Men telefonen lå ikke på sin faste plass i veska. Den lå ikke et annet sted i veska heller, ei heller i en av jakkelommene mine. Jeg hadde rett og slett glemt den igjen på jobb.

Da vi kom hjem en halvtime senere, savnet jeg fasttelefonen for første gang på mange år. Trond Erik var ikke kommet hjem, og jeg regnet ganske sikkert med at han hadde prøvd å få tak i meg. At han var veldig bekymret, regnet jeg ikke med, han er vant til at jeg ikke er så flink til å høre telefonen, men ganske småirritert, var han nok. Da kom jeg på en god idé. Jeg kunne bare sende en sms fra nettet. Det var dessverre enklere sagt enn gjort. For å få lov til det, måtte jeg registrere meg som bruker, og for å bli registrert som bruker måtte jeg motta et passord på, ja nettopp, min egen mobil. Jeg vurderte å ringe han via Skype, men konkluderte med at det var unødvendig. Så jeg sendte en mail, og tenkte at om han skulle bli bekymret ville han vel kanskje tenke på å sjekke mailen.

Halv sju kom han hjem. Småirritert fordi jeg ikke hadde svart på telefonen, og oppgitt over hvor lang tid ting tar i byen. Jeg hadde vurdert om jeg skulle gidde å reise tilbake til jobben for å hente telefonen. Ikke det at det tar så lang tid, sju minutter med bil, men var det nødvendig liksom? Jeg fant ut at det kunne være greit. En hel helg uten telefon kunne jo bli litt tungvint. Så mens Trond Erik tok kveldsstellet med Neema, reiste jeg tilbake til jobben. Bare for å oppdage at nattlåsen var låst, og den hadde jeg ikke nøkkel til. Det skulle visstnok være en kveldsvakt på skolen fram til klokka ni, men han var ikke å se noe sted. Så da bar det hjem igjen, med uforrettet sak.

Mobilen ligger trygt forvart på pulten min på kontoret, ikke det at den er så verdifull heller. Jeg ønsker meg forresten ny til bursdagen min i mai, og jeg tror Trond Erik kommer til å kjøpe det til meg med glede. Tenk å kunne utforske ti forskjellige mobiler for å finne ut hvilken som passer best til kona. Jeg for min del er glad han kan finne ut av det, så jeg slipper. Kanskje ender det opp med at han gir meg valget mellom to-tre modeller.

Uansett, den gamle telefonen duger både til å ringe med å sende sms, men denne helgen får jeg ikke gjort noen av delene. Foreløpig er det ikke noe stort savn. Det kan være at noen prøver å få tak i meg i løpet av helgen, men de fleste er vant til at jeg ikke er så god på å svare. Så om jeg ikke tar telefonen eller svarer på sms i løpet av et par dager, regner jeg ikke med at noen blir verken bekymret eller fornærmet. Og skulle det være noe viktig, er det alltids mulig å få tak i Trond Erik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *