Siste ultralyd

I dag har jeg vært på siste planlagte ultralyd. Før jeg dro følte jeg meg ganske sikker på at jeg ikke ville få noen ubehagelige overraskelser. Alle de andre ultralydene har jo vært fine og jeg kjenner jevnlig mye liv. Så da dro jeg faktisk uten Trond Erik. Han er på kurs hele uka, og ville helst slippe å være borte halve dagen i dag. Det ville vært ekstra kjipt og fått dårlige nyheter om han ikke var der, men heldigvis fikk jeg ikke det. Alt så fint ut med jenta i magen. Hun har fortsatt mye fostervann og turner rundt. De indre organene så ut til å virke som de skulle, og blodgjennomstrømningen i navlesnoren var god. Det jeg var mest spent på i dag, var størrelsen hennes. Hun ligger midt på kurven, og legen målte henne til å være rett under 2 kilo. Om han har rett, er hun allerede 100 gram større enn Markus var da han ble født. Om hun fortsetter med samme vektøkning som nå, vil hun være mellom 3300g og 3500g når hun blir født.

Det var utrolig herlig å se jenta vår igjen. Hun så så ”ferdig” ut, og legen sa at hun var helt ”ferdig”. Nå skal hun bare legge litt på seg. Kjempenydelig var hun. Hun lå og hvilte hodet sitt på armen og åpnet og lukket munnen akkurat som om hun snakket. I dag syntes jeg hun lignet mest på Neema. Skal bli veldig spennende å se når hun kommer ut.

Om dagene tenker jeg mye på hvem den lille jenta våres er. Egentlig kan jeg ikke tro at vi skal være så heldige og få en jente til som er like perfekt som Neema, og samtidig er jeg helt sikker på at det er akkurat det vi kommer til å få – annerledes, men like perfekt. Jeg gleder meg sånn til å møte henne, se henne vokse opp og se hvilken personlighet hun har. Jeg innbiller meg at hun vil være litt mørkere enn Neema, det skal jo ikke så mye til, og at hun vil være litt mer aktiv, i alle fall som baby. Og etter å ha sett henne pludre på skjermen i dag, tror jeg hun kommer til å bli like flink til å snakke som Neema.

Om nettene, særlig i det jeg er i ferd med å sovne eller våkne, drømmer jeg mye om babyen. Da er hun en blanding av gutt og jente. Det vil si, hun er ikke gutt og jente samtidig. Av og til ser jeg henne for meg som jente i en av Neemas kjoler. Andre ganger ser jeg henne for meg som gutt i dåpskjole med lyseblått sløyfebånd. Jeg fikk jo aldri oppleve at Markus levde opp, og jeg tror det er mange av situasjonene som jeg så for meg med han, som møter meg i drømme. Men det er ikke Markus jeg ser i drømmene. Det er babyen i magen. En natt drømte jeg at jeg fikk firlinger, og det var det ingen som hadde sett på ultralyd. Det var helt crazy og fullstendig kaos, og jeg var så lei meg fordi vi ikke hadde navn klart til alle sammen. Ikke klarte jeg å huske hvem som var hvem heller. Jeg var bra sliten da jeg våknet etter den drømmen.

Ellers er formen fortsatt god. Jeg begynner å kjenne meg litt mer sliten og litt stor, men etter at snøen forsvant og jeg har gått med joggesko hver dag, har jeg stort sett ikke hatt vondt verken i ryggen eller beina. Magen er som sagt stor, men jeg har bare lagt på meg ca seks kilo så langt. Er så fornøyd med det, at jeg må skryte litt. Om alt går bra resten av svangerskapet, slipper jeg kanskje unna med under ti kilo.

Jeg innbiller meg at jeg kommer til å føde før termin. Det er litt skummelt, for plutselig går jeg over. Men Neema kom dagen før termin og Markus kom fem uker før, så jeg ser liksom ikke for meg at jeg skal gå over denne gangen. Hadde det ikke vært for at jeg vet at hun har det best inni magen min i noen uker til, skulle jeg gjerne født i dag. Jeg er så klar for å bli ferdig med svangerskapet. For hver dag som går kommer jeg uansett en dag nærmere fødselsdagen hennes, og snart får jeg henne lagt på brystet mitt for første gang.

2 kommentarer til «Siste ultralyd»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *