Tid for permisjon

I dag hadde jeg min siste dag på jobb før jeg går ut i permisjon. Selv om det er veldig deilig at permisjonen har startet, var det ganske rart og litt vemodig å dra fra jobb i dag. Det kjentes litt som å forlate et halvferdig prosjekt, og det er jo det jeg gjør. Til uka fortsetter livet i 1c som før, men jeg er ikke en del av det lenger. Jeg har fulgt disse barna siden de startet på skolen i august i fjor, og jeg har trivdes veldig godt og aldri gruet meg til å gå på jobb. Da jeg ryddet papirene mine og så tilbake på året som har vært, syns jeg rett og slett det er imponerende å tenke på alt det de har lært. Seksåringer er lærevillige, ingen tvil om det. Selv om jeg tror at jeg etter hvert ønsker meg et stykke høyere opp i klassetrinn, jeg egner meg nok egentlig bedre der, har året gitt skikkelig mersmak. Jeg er så glad for at jeg fikk prøve meg i første klasse dette året og at jeg har fått jobbe sammen med dyktige kolleger. Jeg tror nok jeg må se om jeg ikke kan få første klasse en gang til, når jeg etter hvert skal tilbake fra permisjonen.

Vi hadde en kjempefin avslutningsdag i dag. En av klassekontaktene kom, helt overraskende for meg, innom med to fat bugnende av oppskjært frukt, også hadde hun med seg litt sjokolade. ”Så kan dere kose dere litt, siden det er din siste dag”, sa hun. Og det gjorde vi!

Elevene var nok litt preget av at det var min siste dag i dag. Jeg har jo vært tryggheten deres på skolen i ni måneder. Heldigvis har vi fått til en god overlapping med læreren som skal overta etter meg, og jeg er sikker på at det kommer til å gå veldig bra. Når jeg først skal ut i permisjon sånn på tampen av skoleåret, er det utrolig deilig å vite at elevene får en så hyggelig og flink lærer. De kommer til å få det minst like bra med henne som de har hatt det med meg.

Og nå er det altså tid for permisjon. Fordi jeg vet at elevene mine er i trygge hender, tror jeg at jeg skal klare å legge jobben bak meg ganske fort og fokusere på det som kommer. Tenk, snart er fødselen unnagjort og jeg har en liten, nydelig jentebaby hos meg. Akkurat nå kjennes det milelangt unna, men jeg vet jo at det snart vil skje. I dag er jeg 37 uker på vei. Egentlig syns jeg dette svangerskapet har vært veldig langt og tidvis ganske tøft psykisk, men i dag som permisjonen har startet, tenker jeg at jeg nesten er i mål. Om formen fortsetter å være fin, tror jeg ikke de siste ukene kommer til å kjennes så veldig lange. Med mindre jeg går over termin da, men det tror jeg ikke at kommer til å skje. Jeg håper på fødsel ca 10. mai, men ser for meg at det kommer til å skje i 17. mai –helgen… Uansett, i morgen tror jeg at jeg må pakke sykehusbagen, for nå kan det faktisk skje når som helst.

6 kommentarer til «Tid for permisjon»

  1. Ååå… Lykke til, vennen! Eg gler meg så til å treffa maibarnet! Og til å treffa att dei av dykk som eg allereie kjenner, sjølvsagt! 🙂
    Så glad for at du har hatt det bra med 1c dette året. Eg er sikker på at dei har hatt det bra med deg og, og det høyres jo fantastisk ut at de har klart å få ein overlapping! Det burde vore obligatorisk…! 🙂
    Ha ei herleg helg og nyt permisjonen! 😀
    Klem

    1. Skal bli veldig kjekt å se deg igjen også, og å ha deg tilbake i Oslo 🙂 Neema snakker fortsatt rett som det er om ferien vi hadde hos deg i fjor høst, og hun vil gjerne tilbake, så hun ble litt skuffet da jeg sa at du snart skulle flytte tilbake til Norge…

        1. Nå har jeg vært inne og tittet på bloggen din, og jeg fikk ordentlig lyst til å reise ned å besøke deg en gang til. Det var en utrolig deilig ferie 🙂
          Neema hadde nok syns at det var en veldig god idé å ta flyet alene til deg. «Jeg tør det, jeg», hadde hun nok sagt helt til hun satt på flyet alene… Uansett tror jeg det er fem-års grense.

  2. Hei Ingvild!
    Så bra du har fått startet permisjonen nå, og kjenner at du kan legge jobben bak deg! Du har gjort en strålende innsats med lille frøkna i magen! Skjønner at det har vært et spessielt svangerskap. Ønsker deg all verdens lykke til med innspurten og fødselen!
    Tenker på deg.
    Hils
    Klem fra Bente

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *