Tilbake på bloggen

Den nydelige kjolen hennes har venninnen min Jane strikket og teppet hun ligger på var et jeg strikket til Neema.

Da var jeg tilbake igjen, og har planer om å bli værende. Jeg håper dere er mange som har savnet meg her på bloggen, og jeg er veldig spent på hvor mange lesere som fortsatt er innom her av og til. For som dere har skjønt alle sammen, har jeg rett og slett tatt meg tre måneder barselspermisjon. Etter at Luna Marie ble født har blogging kommet nederst på prioriteringslista, sammen med strikking, men nå er jeg veldig klar for å ta opp begge deler igjen.

Jeg ser tilbake på tre herlige måneder. Det er helt fantastisk å igjen ha en levende, liten baby. Riktignok var de seks første ukene tidvis ganske slitsomme, med amming i tide og utide, men det ser ut som jobben har betalt seg. Nå spiser hun godt (og ikke så ofte lenger), sover godt og er stort sett fornøyd med livet. Jeg for min del er også såre fornøyd; hun lever, er frisk og ser ut til å utvikle seg som hun skal. Dessuten er det deilig å kunne gå lange trilleturer uten å stoppe og amme på hver benk, at nattesøvnen kun blir avbrutt av korte matøkter, at det er mulig å både spise og dusje i fred og at hverdagene har en slags rutine og fin rytme.

Tre måneder er en ordentlig herlig babyalder. Hun smiler, babler, spreller og ler til og med av og til. Tenk at det går an å kommunisere så mye med en liten baby. I det siste har jeg tenkt en del på hvor spontane og ærlige babyer er. De gråter når de trenger det, de smiler når de er fornøyd og har de ikke lyst til å snakke med oss, snur de seg bare vekk. Her er ingen falske smil, krokodilletårer eller høflig lyttende holdning. Alt er så ærlig og oppriktig, og nettopp derfor blir smilene enda mer hjertesmeltende og verdigfulle. De varmer langt, langt inn i mammahjerte.

Og der, inne i mammahjerte, bor det også et barn som ble født for snart to år siden. Et barn jeg aldri fikk se smile, et barn jeg aldri måtte roe når det gråt, et barn jeg aldri fikk ammet eller gitt mat, en gutt som både er lillebror og storebror og som gjør vår familie komplett. En gutt jeg aldri vil følge i barnehagen, på skolen, på trening… Men en gutt jeg likevel bærer med meg resten av livet. En gutt som er like høyt elsket som søstrene sine.

For mammahjertet rommer storesøster Neema også. Hun er like nydelig som hun alltid har vært, og syns det er stas med en lillesøster, og du verden så stor hun er blitt etter at hun ble storesøster. Kommentarene og historiene hennes krydrer fortsatt hverdagen vår. Da Luna Marie bare var noen få dager gammel og vi var ute på trilletur sa hun: ”Mamma, dere har tre barn dere.” ”Meg”, sa hun og pekte på seg selv, ”Luna” fortsatte hun og pekte på vogna, ”Også Markus” avsluttet hun og pekte mot himmelen.

Sånn er det. Tre barn i hjertet, to på jord og ett i himmelen.

14 kommentarer til «Tilbake på bloggen»

  1. Så godt å høre at det går bra med dere, og at den første, kanskje mest uforutsigbare, tiden er tilbakelagt! For et herlig bilde av Luna Marie.
    Og så heldig hun har som har fantastiske Neema til storesøster. I tillegg har de en bror i himmelen Det tror jeg er noe som kan være en slags berikelse i livet til disse to jentene.

    Ønsker dere en riktig god høst.
    Klem

    1. Det er sant. Markus kommer jo til å være en berikelse i livene deres også. Han er jo det i livet mitt. Ville aldri vært han foruten!
      En riktig god høst til dere også!
      Klem

  2. Så koselig at du er tilbake igjen 🙂 Har savnet deg og de kloke ordene dine. Veldig fint og godt å lese at det går bra med dere. Håper vi sees snart igjen 🙂 klem

    1. Tusen takk, Borgny.
      Enig at det hadde vært veldig koselig å sees snart. Kanskje vi rett og slett må avtale å ta oss en kaffe sammen en dag?
      Klem

  3. Sååå nydelig lille Luna er!!:) Koselig at du er tilbake på bloggen Ingvild! Har vært innom her mange ganger i sommer og håpet på oppdatering:)
    Synes du allikevel valgte veldig rett ved å ta deg tre måneder permisjon og prioritere Luna på førsteplass!!:) Ingenting var vel viktigere enn henne den første tiden:) Håper dere har hatt en fin sommer! Jeg ser jo at lillesøster vokser…det regner jeg med Neema gjør også! Og hun er sikkert ei superflink storesøster!
    Vi avtalte vel neste treff her hos oss. En fredag kveld…som sist. Håper dere har lyst og mulighet til det. Jeg må bare komme litt «i gang» med høsten først. Men håper vi sees om ikke lenge!:)
    Klem, Siw:))

    1. Tusen takk:) Og angrer ikke på at jeg prioriterte Luna framfor bloggen i tre måneder, men veldig koselig å være tilbake nå. Og det ser nesten ikke ut som jeg har mistet lesere en gang… 🙂
      Neema vokser hun også, ja. Skal prøve å få lagt ut et bilde etter bursdagen hennes, og hun er en flink storesøster.
      Og vi er veldig klare for å komme opp til dere en fredag i høst. Gleder oss til det:)
      Klem

  4. Så koselig at du er tilbake på bloggen, Ingvild! Jeg har vært innom nå og da, jeg også, for å se etter oppdatering 🙂 Vi gleder oss med dere! Klem

  5. Velkommen tilbake 😀

    Så nydelig Luna er! Fantastisk smil. Ser ut som om dere har det bra også. Blir ikke så ofte vi ses lengre når vi ikke har «god-morgen-i-farten-i-steinspranget», men jeg håper likevel det ikke er lenge til vi treffes igjen. Klem

    1. Takk 🙂
      Håper vi sees igjen snart, ja. Savner å møte på dere i barnehagen, og håper det står bra til med hele familien. Klem

  6. Herlig at bloggingen fortsetter! Det er koselig å lese det du skriver og å se på bildene dine. Kanskje vi skal ta en trilletur sammen snart?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *