To år

 I dag er det to år siden Markus ble født. To år siden vi reiste på sykehuset i all hast, uforberedt tidlig, jeg var bare i uke 35. To år siden jeg fødte ham og ble så utrolig glad for å se han, høre han og få han lagt på brystet mitt. Jeg kan fortsette kjenne på den intense gleden jeg opplevde i den lille tiden vi fikk med han før han døde. Det var så uforberedt. Vi visste han kom til å dø, og jeg var så forberedt på at det bare ville bli trist, men det var ikke det. Det var rett og slett helt fantastisk å sette han til verden. Jeg har aldri, verken før eller siden, kjent en så sterk morsfølelse og lykkefølelse. Det var akkurat som om alt det jeg skulle gitt ham gjennom et langt liv, måtte ut i løpet av den lille halvtimen. Skulle ønske noen kunne fortalt meg det mens jeg gikk gravid, at det ville bli fantastisk å møte han, selv om vi visste det ikke ville vare. For det var en fantastisk, intens og vakker halvtime.

Men det varte ikke, og i dag er det også to år siden Markus døde. To år siden det lille hjertet sluttet å slå. To år siden den vakre lille gutten vår forlot oss. To år hvor vi har levd med sorg, savn, minner og tanker omkring alt som kunne vært. Vi har to fantastiske jenter, og i mellom der er det en gutt. En gutt som alltid kommer til å mangle i vår familie. Han vil aldri synes på familiebilder. Nye mennesker vi blir kjent med, vil aldri se han. De vil bare vite om han dersom vi forteller. Omgangskretsen vår husker på han, i alle fall av og til. Han blir regnet med når vi teller opp antall barn, søskenbarn og barnebarn, men han fikk aldri oppleve et familieselskap. Når Luna Marie skal døpes til søndag, vil han mangle. Han er ikke hos oss, han er i himmelen.

I dag har Trond Erik hjemmekontor. Akkurat nå ligger Luna Marie og sover. Jeg koser meg med After-Eight og skriver blogg. Neema er en liten tur i barnehagen. Vi skal hente henne tidlig. Så skal vi ta oss en tur på senteret hvor hun skal velge seg ut en ting å sette på graven til Markus og jeg skal finne noen fine blomster. Deretter reiser vi og pynter litt ekstra på graven, før det blir lunch/ middag på restaurant. Vel hjemme igjen, skal Neema og jeg bake bursdagskake.

Tror nok det blir en fin dag, men tenk så mye finere den skulle vært – med en toåring som løp rundt, åpnet pakker og spiste kake.

Neema 4 år

Tenk at det allerede er gått fire år siden hun kom til verden. Fire år siden vi ble foreldre for første gang. Fire år hvor jeg har fått oppleve hvor fantastisk det er å være mamma. Fire år hvor hun har gitt oss så mye glede.

 

 

I går hadde vi den siste av tre feiringer, og den store finalen var barneselskapet. Det gikk veldig fint. Vi startet med å åpne gavene etter hvert som gjestene kom. Et kvarter ut i bursdagen var alle barna på plass, og vi satte oss for å spise. Menyen var kyllingpølser (varmet i vann som wienerpølser) med lompe og ketchup. Enklere kan det ikke bli, men det gikk ned på høykant. Så var det litt frilek før jeg organiserte flere leker som Neema hadde valgt, blant annet ”Haien kommer” og ”Bjørnen sover”. Ved førstnevnte ble det litt knall og fall og ved sistnevnte et særdeles høyt støynivå, men barna storkoste seg.

Også hadde vi trylleleken, og det var rett og slett helt magisk. Jeg var tryllekunstner med tryllestav som lagde lyd. (Takk til Hege som har gitt den til Neema. Stort sett har den vært irriterende, men denne dagen gjorde den skikkelig nytte for seg:) Jeg snurret litt på den og sa: ”Simsalbim, jeg tryller dere om til … (frosker, mus, løver, racebiler …). Og med ett ble barna forvandlet til akkurat det jeg sa. Til og med sovende barn ble de da jeg tryllet dem til det. For å oppheve tryllingen klappet jeg i hendene, og da satt de musestille og ventet spent på neste forvandling.

Når vi hadde lekt nok, var det tid for kaker. På sjokoladekaka hadde Trond Erik laget Jake, fra Sjørøverne i drømmeland – Neemas favorittfilm om dagen. Også hadde vi muffins, gele og eplekake. Barna koste seg med kakene, og jeg må si det var en gjeng med veloppdragne barn på bursdagen. Håper Neema oppfører seg sånn hun også, når hun er på bursdag uten oss. Bursdagsselskapet ble avsluttet med pinjata, men det eselet vi hadde valgt var så vanskelig å slå i stykker at vi til slutt måtte rive det opp, og ut kom det godteposer til barna. Det var stor stas, ikke like stas at festen var over, men det var den, og for Neema er det et helt år til neste gang.

Jeg derimot, skal nå i gang med å planlegge dåpsselskapet til Luna Marie som vi skal ha om tre uker. Gleder meg til det altså, liker å lage fest jeg!