God jul!

Da har julefreden senket seg over heimen. Resten av familien ligger og sover, juletreet er pyntet, morgendagens desserter står klare i kjøleskapet og i bilen ligger en fin hjertekrans som skal legges på graven i morgen.

Det har vært en fin adventstid, om enn litt travel fordi vi skal selge leilighet på nyåret. Nå gleder jeg meg til jule- og nyttårsfeiring. Jul med en fireåring i huset er rett og slett magisk! Vi skal feire hjemme hos oss selv og i morgen får vi besøk av svigers. Det blir stas!

Skulle gjerne ha delt litt flere tanker med dere, både om året som har vært, året som ligger foran og om savnet etter en liten gutt som skulle vært to år. Kanskje blir det et innlegg i romjula.

Akkurat nå vil jeg bare ønske dere en riktig god jul med dette verset fra Eivind Skeie sin adventssalme.

Tenn lys!
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

 

Nytt hus

Vi har kjøpt oss hus! Eller, strengt tatt har vi ikke kjøpt det ennå, men vi har skrevet kontrakt og overtar i mars. Et fint, lite passivhus fra 2007 på Mortensrud/ Stenbråten.

Vi gleder oss til å flytte. Det skal bli deilig med større plass, et nesten nytt hus, og ikke minst skal det bli deilig med hage og parkering rett ved inngangsdøra. Man kan aldri vite, men vi tror at vi kommer til å trives godt i området også. Det er et nybyggersted med mange hyggelig småhus fulle av barnefamilier. I nabohuset har vi fått vite at det bor tvillinger som er født samme år som Neema, og i annonsen reklamerte de med at det er et sosialt miljø i nabolaget og lekekamerater i alle aldre. Det passer oss utmerket. Egentlig hadde vi tenkt til å kjøpe oss rekkehus, men så ble det faktisk en liten enebolig. Men husene står tett, så det går bra. Dessuten er det borettslag, og de tar seg av utvendig vedlikehold. Vi tok forresten huset på forkjøpsretten. En stor takk til svigerfar som Trond Erik har arvet Obos -medlemskap av!

Likevel, selv om det skal bli fint med nytt hus, er det ikke med lett hjerte vi flytter fra Lambertseter. Det er så mye fine folk her på berget, og selv om vi bare flytter et par kilometer, bytter vi lokalmiljø. De folkene vi har hengt med på lekeplassen, snakket med i barnehagen, invitert på barnebursdag, truffet på butikken, tatt en kaffe med, vært i barselgruppe med, vært på strikkekveld hos og blitt venner med, vil ikke lenger være en del av vår hverdag. Forhåpentligvis vil vi klare å holde kontakten med dem vi har blitt best kjent med og setter mest pris på, men vi vil ikke kunne ta følge hjem fra barnehagen lenger. Det blir nye relasjoner, nye naboer, nye venner for Neema og forhåpentligvis også for oss. Folk flest er jo hyggelige, så det skal nok gå bra, men det er trist å flytte fra et sted hvor man trives så godt.

Men vi skal ikke klage. Det er jo faktisk vi som velger å flytte. Det har tatt meg ganske lang tid å omstille meg, med tanke på at vi skal vekk herifra. For Trond Erik har det vært lettere. Han er mer opptatt av selve huset enn meg, og har lenge sett at man får mer for pengene ved bare å flytte på seg et par kilometer. Når vi først begynte å løfte blikket vekk fra Lambertseter, gikk det ganske fort. Jeg har verken blitt lei av finn.no eller av å gå på visning.

Vi syns vi har fått et fint hus, i et bra område til en grei pris. Jeg tror det skal bli fint for jentene våre å vokse opp der. Vi kommer også litt nærmere kirkegården der Markus ligger. Dessuten får jeg gangavstand til jobb, og Trond Erik vil fortsatt ha sykkelavstand. Jo da, dette blir bra, men jeg er fortsatt litt sint på de som har bygd så mange blokker og så få rekkehus på Lambertseter.