Facebook

I år hadde jeg to nyttårsforsett. Det ene var å melde meg inn i facebook, og det gjorde jeg faktisk i går. Jeg skrev inn så lite informasjon som mulig, så foreløpig har jeg bare fått en venneforespørsel, men det kommer nok flere. Jeg kan ikke så mye om facebook, men jeg har skjønt såpass at det ikke er noen vits i å være der hvis man ikke har noen venner der.

Jeg har egentlig ikke noe prinsipielt imot facebook, så det er ikke derfor jeg ikke har meldt meg inn tidligere. Det har vel mer bare blitt sånn. Facebook kom mens vi var i Mali, og da ville jeg ikke melde meg inn. Følte ikke at jeg hadde noe der å gjøre, jeg som ikke klarte å svare på mail fra Norge en gang. Jeg hadde intet behov for å følge med på dagliglivet til familier og venner i Norge mens vi bodde i Mali. For det er det man bruker face til, er det ikke? Å følge med på hva andre driver med.

Det er i alle fall det jeg har trodd, og jeg setter mer pris på å møte mennesker i virkeligheten, så derfor har jeg ikke vært så tiltrukket av facebook. Jeg har i grunn klart meg veldig fint uten, men så har jeg etter hvert skjønt at facebook brukes til andre ting enn å snoke også. Barselgruppa mi for eksempel, de avtaler treffene sine på facebook. De er så greie at de sender sms til meg, men det kjennes jo litt sært. Da Storsalen skulle ha akedag her for et par uker siden, kunne man også gå inn på en side på facebook for å finne info. Turngruppa til Neema har egen facebookside (morsomt ord forresten, blanding av norsk og engelsk). Foreløpig er hun på lekepartiet, så jeg har ikke gått glipp av noe, men etter hvert må jeg jo følge litt med der også.

Og sånn kunne jeg fortsatt. Jeg føler meg rett og slett tvunget til facebook for å henge med på nyttig informasjon, og nå når jeg først er der inne, skal vi ikke se bort fra at jeg kommer til å glede meg stort over all den unyttige informasjonen som finnes der også.

Noen som lurer på hva det andre nyttårsforsettet var forresten? Jo, det var å gå ned i vekt før bryllupet til søsteren min i juni. Juni er lenge til, så jeg skal nok klare å innfri det forsettet også.

Krigen i Mali

Selv om vi har vært godt inne i boligbobla de siste ukene, har jeg fått med meg at Frankrike har grepet inn i konflikten i Mali og at det har vært gisseldrama i Algerie. Når det gjelder gisseltakingen i Algerie, er nok de fleste vel så godt oppdatert som meg, men jeg tenkte å prøve å skrive litt om situasjonen i Mali.

Jeg starter med det mange lurer på først. Var det riktig av Frankrike å gripe inn militært i Mali? Til det er mitt svar et rungende ”JA”. Rett og slett fordi jeg er overbevist om at dersom de ikke hadde gjort det, ville Bamako, Malis hovedstad, vært okkupert av islamistene nå. De var bare et par dager unna. Det maliske forsvaret er så svakt at de ikke hadde hatt en sjanse til å stå imot.

For å forklare litt om bakgrunnen for konflikten, går vi noe tilbake i tid og starter i 1960. Da ble Mali er et selvstendig land, etter å ha vært fransk koloni. Touaregene, som er et berbisk nomadefolk og holder til i Nord-Mali, var ikke fornøyde. De ønsket å skille ut Nord-Mali som en egen stat, og helt siden 1960 har det med ujevne mellomrom vært touaregopprør i nord.

Siden 1992 har Mali vært et demokratisk land hvor det er blitt holdt frie valg. Med tanke på at det var et ungt demokrati, syntes jeg det fungerte godt da vi bodde der. Jeg husker godt at vi var der under presidentvalget i 2007. Vi tok oss en tur bortom den lokale skolen for å se. Det forgikk rolig og i ordnede former. Sittende president Amadou Toumani Touré (ATT) ble gjenvalgt, med over 70% av stemmene. Jeg tror ikke det var valgfusk. Han var en populær president og de fleste jeg kjente skulle stemme på han. Han var god på bistandspolitikk. Sannsynligvis langt bedre enn han var på forsvarspolitikk, men hvem brydde seg om det? Skole, helse og mat var viktigere enn våpen.

I vår globaliserte tidsalder, er det ingen land som blir upåvirket av det som skjer i resten av verden, ei heller Mali. Krigen i Libya, skulle således få store konsekvenser for Mali. Det var mange maliske leiesoldater som kjempet for Gaddafi, en god del av dem var også touareger. Da Gaddafi falt, kom de tilbake til Mali – med våpen. Konflikten i nord tilspisset seg kraftig. Touaregene kjempet for at Nord-Mali skulle løsrives fra resten av landet. De tok flere byer. På et eller annet tidspunkt, jeg er usikker på når, begynte de å samarbeide med militante muslimer.

Den maliske hæren ble satt inn for å bekjempe opprørerne, men den var svak og led nederlag på nederlag. Mange soldater ble drept. Misnøyen, i befolkningen generelt og i forsvaret spesielt, økte. ATT som hadde vært en svært populær president, ble stadig mindre populær. Regjeringen håndterte ikke situasjonen i nord. Det var mange demonstrasjoner i hovedstaden. I mars i fjor endte en av demonstrasjonene med militærkupp. Jeg lurer fortsatt på om kuppet var planlagt, eller om de militære rett og slett bare fikk blod på tann. Uansett, det var ikke vanskelig for hæren å avsette regjeringen og danne sin egen, og kuppmakerne hadde overraskende mye støtte i befolkningen.

Terroristene i nord benyttet kaoset som oppstod i forbindelse med militærkuppet godt. De okkuperte hele Nord-Mali, og touaregene sa de hadde opprettet en ny stat, Azawad. Kort tid etter overtok islamistene, noen maliske – mange utenlandske, landområdene. Touaregene, som ønsket en sekulær stat, ble kastet ut og det ble innført Sharialover – ekte Sharia med offentlig pisking og avkutting av hender. I den forbindelse vil jeg bare nevne at Mali er et moderat muslimsk land, og terroristene har svært liten støtte i lokalbefolkningen.

Nå, i begynnelsen av januar 2013, begynte islamistene å bevege seg sørover mot hovedstaden. Da ba den maliske presidenten, som har sittet siden kuppet i fjor, Frankrike om hjelp. De reagerte raskt og drev terroristene tilbake. Om franskmennene, sammen med den maliske og internasjonale styrken, vil klare å ta tilbake hele Nord-Mali, vil bare historien gi oss svaret på.

Dette var en liten oppsummering av situasjonen, slik jeg ser den. Selvsagt er det en forenkling, og det er mange aspekter jeg ikke har tatt med, men jeg hadde lyst til å få fram litt av bakgrunnen for konflikten og forhåpentligvis ble du litt klokere av å lese dette. Kanskje vil jeg skrive mer om dette emne senere også. Hvis du leser dette og har lyst til å tilføye noe, må du gjerne gjøre det i kommentarfeltet. Om du har noen spørsmål, må du gjerne stille dem også. Jeg lover å forsøke å svare så godt jeg kan.   

Boligsalgsnerver

Jeg føler vi har befunnet oss i en boligboble helt siden nyttår, og i dag har den nådd nye høyder. Nå er spenningen virkelig på topp, og jeg har fått skikkelig salgsnerver. Forhåpentligvis er det over om en uke, men tenk hvis vi ikke får solgt neste mandag. Tenk hvis det nesten ikke kommer folk på visning. Jeg er inne på finn.no flere ganger om dagen. Har det kommer flere konkurrenter? Tar vår seg bedre/ dårligere ut enn de andre? Hva ble helgens leiligheter solgt for?

De som er interessert i å se leilighetsannonsen vår på nettet, kan klikke her. Jeg syns den ser bra ut, selv om jeg ikke er superfornøyd med bildene. Generelt ser leiligheten hakket bedre ut i virkeligheten, men det er jo en god ting. Da får folk en opptur når de kommer på visning.

Lambertseter er populært om dagen, og alt tilsier at dette skal gå greit. Vi er selvsagt ikke garantert et ordentlig godt salg, men det skal mye til for at vi ikke skal gjøre et brukbart salg. Ergo, ingen grunn til bekymring. Da megleren var her før jul, sa han at vi ikke trengte å sove dårlig om natta, dette skulle gå greit. Han har rett, og fram til nå har jeg sovet godt. Men så har jeg begynt å se på finn.no at noen leiligheter selges til ordentlig gode priser. Tenk hvis vi får et par hundre tusen over takst. Det er ikke så usannsynlig, og da kan jeg jo være hjemme med Luna Marie et år ekstra. Luftet forresten den ideen for Trond Erik i stad, og han syntes det var litt dårlig bruk av kapital. Jaja, han har vel rett i det. Vi får nå selge først, og går det bra, skal vi nok bli enige om hva vi skal bruke pengene på. Går det ikke så bra, skal vi vel bli enige om hvordan vi skal håndtere det også.

Og sånn går det. Håpet stiger mens jeg prøver å være realistisk. Høye forventninger øker sannsynligheten for å bli skuffet. Visningsforberedelsene er nesten over. Nå er det bare støvtørking, gulvvasking, bortrydding av ting vi bruker i det daglige og den siste finishen som gjenstår. Også er det bare å vente og håpe. Spennende!

Visningsforberedelser

Godt nyttår alle sammen! Håper dere har hatt en fin jule- og nyttårsfeiring. Det har vi, og 2. januar ryddet vi bort jula. Vi skal selge leiligheten vår, og alle med respekt for meglere og finn.no, vet at det krever sin mann og kone.

Heldigvis fikk vi gjort en del før jul. Vi fikk ryddet bort ganske mye, Trond Erik fikk malt det som trengtes og jeg gjennomførte megleraudition. Den megleraudition hadde jeg tenkt til å skrive et eget innlegg om, men så langt kom jeg aldri. Det var interessant og hyggelig, men siden jeg ikke er noen erfaren meglerauditionholder, var det egentlig helt umulig å velge. En heldig vinner ble i alle fall kåret, og mandag er det takst, onsdag fotografering, fredag blir leiligheten lagt ut for salg, helgen etter blir det visning og mandag 21. januar har vi forhåpentligvis solgt til god pris.

Det er det faktisk bare et par uker til, så hvis vi holder oss friske, tror jeg vi skal komme oss helskinnet gjennom hele prosessen. Jeg er ikke lei ennå, og blir det nok ikke heller. Bortsett fra vaskingen da. Det er kjedelig det, men det blir ikke før etter fotograferingen, så det trenger jeg ikke tenke på ennå. Å style leiligheten derimot, er veldig gøy. Det blir jo så fint, når man slipper å tenke praktisk og bare fokuserer på å få det pent. Mamma er opptatt av interiør, og vi har fått låne noen fine ting fra henne. I dag har hun også vært innom og gitt oss noen nyttige tips. Det er mest den siste finishen som gjenstår. Til onsdag får vi resultatet, og jeg er så spent på hvor fint det blir.

Enda mer spent er jeg selvfølgelig på hvor mye folk er villig til å betale for leiligheten. Jeg håper det kommer mange på visning som liker det de ser og som er villig til å betale for det.