Krigen i Mali

Selv om vi har vært godt inne i boligbobla de siste ukene, har jeg fått med meg at Frankrike har grepet inn i konflikten i Mali og at det har vært gisseldrama i Algerie. Når det gjelder gisseltakingen i Algerie, er nok de fleste vel så godt oppdatert som meg, men jeg tenkte å prøve å skrive litt om situasjonen i Mali.

Jeg starter med det mange lurer på først. Var det riktig av Frankrike å gripe inn militært i Mali? Til det er mitt svar et rungende ”JA”. Rett og slett fordi jeg er overbevist om at dersom de ikke hadde gjort det, ville Bamako, Malis hovedstad, vært okkupert av islamistene nå. De var bare et par dager unna. Det maliske forsvaret er så svakt at de ikke hadde hatt en sjanse til å stå imot.

For å forklare litt om bakgrunnen for konflikten, går vi noe tilbake i tid og starter i 1960. Da ble Mali er et selvstendig land, etter å ha vært fransk koloni. Touaregene, som er et berbisk nomadefolk og holder til i Nord-Mali, var ikke fornøyde. De ønsket å skille ut Nord-Mali som en egen stat, og helt siden 1960 har det med ujevne mellomrom vært touaregopprør i nord.

Siden 1992 har Mali vært et demokratisk land hvor det er blitt holdt frie valg. Med tanke på at det var et ungt demokrati, syntes jeg det fungerte godt da vi bodde der. Jeg husker godt at vi var der under presidentvalget i 2007. Vi tok oss en tur bortom den lokale skolen for å se. Det forgikk rolig og i ordnede former. Sittende president Amadou Toumani Touré (ATT) ble gjenvalgt, med over 70% av stemmene. Jeg tror ikke det var valgfusk. Han var en populær president og de fleste jeg kjente skulle stemme på han. Han var god på bistandspolitikk. Sannsynligvis langt bedre enn han var på forsvarspolitikk, men hvem brydde seg om det? Skole, helse og mat var viktigere enn våpen.

I vår globaliserte tidsalder, er det ingen land som blir upåvirket av det som skjer i resten av verden, ei heller Mali. Krigen i Libya, skulle således få store konsekvenser for Mali. Det var mange maliske leiesoldater som kjempet for Gaddafi, en god del av dem var også touareger. Da Gaddafi falt, kom de tilbake til Mali – med våpen. Konflikten i nord tilspisset seg kraftig. Touaregene kjempet for at Nord-Mali skulle løsrives fra resten av landet. De tok flere byer. På et eller annet tidspunkt, jeg er usikker på når, begynte de å samarbeide med militante muslimer.

Den maliske hæren ble satt inn for å bekjempe opprørerne, men den var svak og led nederlag på nederlag. Mange soldater ble drept. Misnøyen, i befolkningen generelt og i forsvaret spesielt, økte. ATT som hadde vært en svært populær president, ble stadig mindre populær. Regjeringen håndterte ikke situasjonen i nord. Det var mange demonstrasjoner i hovedstaden. I mars i fjor endte en av demonstrasjonene med militærkupp. Jeg lurer fortsatt på om kuppet var planlagt, eller om de militære rett og slett bare fikk blod på tann. Uansett, det var ikke vanskelig for hæren å avsette regjeringen og danne sin egen, og kuppmakerne hadde overraskende mye støtte i befolkningen.

Terroristene i nord benyttet kaoset som oppstod i forbindelse med militærkuppet godt. De okkuperte hele Nord-Mali, og touaregene sa de hadde opprettet en ny stat, Azawad. Kort tid etter overtok islamistene, noen maliske – mange utenlandske, landområdene. Touaregene, som ønsket en sekulær stat, ble kastet ut og det ble innført Sharialover – ekte Sharia med offentlig pisking og avkutting av hender. I den forbindelse vil jeg bare nevne at Mali er et moderat muslimsk land, og terroristene har svært liten støtte i lokalbefolkningen.

Nå, i begynnelsen av januar 2013, begynte islamistene å bevege seg sørover mot hovedstaden. Da ba den maliske presidenten, som har sittet siden kuppet i fjor, Frankrike om hjelp. De reagerte raskt og drev terroristene tilbake. Om franskmennene, sammen med den maliske og internasjonale styrken, vil klare å ta tilbake hele Nord-Mali, vil bare historien gi oss svaret på.

Dette var en liten oppsummering av situasjonen, slik jeg ser den. Selvsagt er det en forenkling, og det er mange aspekter jeg ikke har tatt med, men jeg hadde lyst til å få fram litt av bakgrunnen for konflikten og forhåpentligvis ble du litt klokere av å lese dette. Kanskje vil jeg skrive mer om dette emne senere også. Hvis du leser dette og har lyst til å tilføye noe, må du gjerne gjøre det i kommentarfeltet. Om du har noen spørsmål, må du gjerne stille dem også. Jeg lover å forsøke å svare så godt jeg kan.   

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *