Sommeren med Markus i magen

Når man har opplevd en del sommerferier, glir de gjerne litt over i hverandre, og det er ikke alltid så lett å huske hva som skjedde når. Ikke er det så farlig heller. Noen år husker man likevel bedre enn andre. For eksempel husker jeg godt sommeren 1999. Da var vi en vennegjeng som kjørte minibuss i Europa. Veldig gøy! Sommeren 2007 husker jeg også godt, da valgte Trond Erik og jeg å feriere i Senegal istedenfor å reise hjem til Norge. Det var litt slitsomt, men veldig spennende å få sett mer av Vest-Afrika.

Likevel, det er sommeren 2010 som har satt sterkest spor. Sommeren med Markus i magen. Det var en fin sommer. Jeg ville at den aldri skulle ta slutt, for jeg visste hva som ventet den høsten. Vi var flinke til å finne på hyggelige ting sammen og ta vare på hverandre den sommeren. Følelsene var som en bergogdalbane, og jeg husker jeg ofte kjente på følelsen av å virkelig leve. Dette var ikke på liksom. Det var livet på ordentlig – liv og død. Jeg gledet meg over gutten som vokste og trivdes i magen min og samtidig var fortvilelsen enorm fordi jeg visste vi ikke ville se han vokse opp. Det var utallige situasjoner der jeg lurte på hva jeg skulle svare når folk så magen og spurte hvordan det gikk. Av og til svarte jeg bare: «Joda, formen er fin den». Og det var den heldigvis, i alle fall fysisk. Andre ganger fortalte jeg hvordan ting var. Ofte endte det med fine samtaler. Andre ganger angret jeg på at jeg hadde fortalt. Det passet egentlig ikke å snakke om dette nå, eller jeg fikk en følelse av at de jeg snakket med syns jeg burde avbrutt svangerskapet for lenge siden. Jeg var tapper. De gangene jeg ikke fortalte noe, smilte jeg og lo, og sa meg enig når de snakket om hvor deilig det skulle bli med barselspermisjon. De skulle bare ha visst hva slags barselspermisjon jeg gikk i møte.

Den sommeren ble de opprinnelig ferieplanene, som vi hadde lagt bare noen dager før ultralyden, kansellert. Vi la nye planer og hadde blant annet en knallfin uke i Kristiansand og Dyreparken. Vi hadde også noen fine dager hos broren min og familien hans i Stockholm. På en campingplass i Bø i Telemark planla vi sommerferien 2011 sammen med Hege (søsteren min) og Kenneth. Da skulle vi reise tre uker på bilferie i Europa. Det var godt å se framover og ha noe å glede seg til, og den ferien året etter ble super.

I morgen reiser vi igjen til Kristiansand og Dyreparken. Det var nok derfor minnene fra sommeren 2010 ble ekstra sterke nå. Det skal bli rart å være der igjen. Rart å gå på de samme stedene og tenke på at forrige gang var Markus faktisk med oss. Den gang var Luna Marie så vidt påtenkt- et håp om at det skulle gå bra neste gang. Det gjorde det heldigvis, og nå er Luna et halvt år yngre enn det Neema var for tre år siden. Jeg skulle så gjerne hatt med Markus denne gangen også, da hadde familien vært komplett. Men vi kommer nok til å få det fint likevel. Savnet er som regel mindre på dagen enn i en alt for sen kveldstime.

2 kommentarer til «Sommeren med Markus i magen»

  1. Jeg glemmer aldri praten med deg den sommeren, Ingvild! Sterke, ærlige, åpenhjertelige, forbilledlige, flotte deg! Jeg håper dere får en fantastisk sommer stappfulle av gode minner. Og jeg håper dere finner tid til å minnes den fine, lille gutten som sparket og hadde det så fint i magen din. Det er så vondt å tenke på at han ikke er her.
    Gleder meg til å henge med dere på Visjon!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *