Tre år

I dag er det tre år siden Markus kom til oss, en nydelig liten gutt som jeg ble så glad for å se. I dag er det tre år siden han forlot oss. Tre år med savnet av en lillebror som også er blitt storebror. Vi blir stadig kjent med nye familier som har tre barn omtrent på alder med våre tre. Da blir tomrommet ekstra synlig. Sånn skulle vår familie ha sett ut også, men det er en som mangler. En herlig gutt som vi skulle ha feiret i dag. Han skulle ha sparkesyklet sammen med Neema i gata. Han skulle ha plukket blåbær sammen med Luna i skogen. Han skulle ha vært med da vi var i Dyreparken i sommer. Han skulle ha sittet rundt middagsbordet sammen med oss hver eneste dag. Jeg vet ikke hvor mange barn vi kommer til å få eller hvor mange vi ønsker oss, kanskje blir det ikke flere. Uansett hvor stor søskenflokken blir, vil det alltid være ett barn for lite.

Markus, Neema og IngvildTiden går. Sorgen forandrer karakter. Jeg tror ikke at jeg tenker på Markus hver dag lenger, men han er fortsatt i tankene mine flere ganger i uken.

For en liten stund siden, fikk jeg mail fra en venninne. Hun skrev at hun fortsatt husket veldig godt dagen da jeg fortalte at Markus var syk, og at han hadde satt spor i livene deres. Da ble jeg så glad. Forrige uke, da jeg var innom kjøpesenteret med en annen venninne, spurte ekspeditrisen meg om barna mine. Jeg fortalte at jeg hadde to jenter. Etterpå fortalte venninnen min at hun alltid kjente det i magen når jeg fikk sånne spørsmål. Det var fint å høre. Noen av søskenbarna til Markus kan fortsatt snakke om ham, litt på samme måte som Neema snakker om ham. Jeg blir like glad hver gang. Han er ikke glemt. Det er flere enn meg som husker på ham.

Samtidig forsvinner han mer og mer ut av livene våre. Vi snakker sjeldnere om ham her hjemme. Graven hans blir ikke besøkt like ofte som før. I nabolaget vårt er det fortsatt mange som ikke vet at vi har en gutt i himmelen. Det er en naturlig utvikling, at han tar mindre plass i livene våre, men jeg var ikke helt om jeg liker det.

Derfor er det veldig fint å kunne markere fødselsdagen hans. I ettermiddag skal vi besøke graven, før vi skal på restaurant å spise. Det er blitt tradisjon. Neema gleder seg. Hun sa at hun skulle fortelle alle i barnehagen at Markus har bursdag i dag. For Luna Marie er det ikke blitt tradisjon ennå, men hun er med. Om et par år vil hun også glede seg til 26. september. Dagen hvor storebroren hennes har bursdag.

I går kveld og i dag har det vært mange tårer. Savnet er ikke noe mindre enn for tre år siden, selv om det ikke kommer til overflaten like ofte lenger.

Gratulerer med dagen, Markus! Håper du har en super feiring i himmelen, sammen med alle de andre barna som også blir tre år i dag.