Boligsalgsnerver

Jeg føler vi har befunnet oss i en boligboble helt siden nyttår, og i dag har den nådd nye høyder. Nå er spenningen virkelig på topp, og jeg har fått skikkelig salgsnerver. Forhåpentligvis er det over om en uke, men tenk hvis vi ikke får solgt neste mandag. Tenk hvis det nesten ikke kommer folk på visning. Jeg er inne på finn.no flere ganger om dagen. Har det kommer flere konkurrenter? Tar vår seg bedre/ dårligere ut enn de andre? Hva ble helgens leiligheter solgt for?

De som er interessert i å se leilighetsannonsen vår på nettet, kan klikke her. Jeg syns den ser bra ut, selv om jeg ikke er superfornøyd med bildene. Generelt ser leiligheten hakket bedre ut i virkeligheten, men det er jo en god ting. Da får folk en opptur når de kommer på visning.

Lambertseter er populært om dagen, og alt tilsier at dette skal gå greit. Vi er selvsagt ikke garantert et ordentlig godt salg, men det skal mye til for at vi ikke skal gjøre et brukbart salg. Ergo, ingen grunn til bekymring. Da megleren var her før jul, sa han at vi ikke trengte å sove dårlig om natta, dette skulle gå greit. Han har rett, og fram til nå har jeg sovet godt. Men så har jeg begynt å se på finn.no at noen leiligheter selges til ordentlig gode priser. Tenk hvis vi får et par hundre tusen over takst. Det er ikke så usannsynlig, og da kan jeg jo være hjemme med Luna Marie et år ekstra. Luftet forresten den ideen for Trond Erik i stad, og han syntes det var litt dårlig bruk av kapital. Jaja, han har vel rett i det. Vi får nå selge først, og går det bra, skal vi nok bli enige om hva vi skal bruke pengene på. Går det ikke så bra, skal vi vel bli enige om hvordan vi skal håndtere det også.

Og sånn går det. Håpet stiger mens jeg prøver å være realistisk. Høye forventninger øker sannsynligheten for å bli skuffet. Visningsforberedelsene er nesten over. Nå er det bare støvtørking, gulvvasking, bortrydding av ting vi bruker i det daglige og den siste finishen som gjenstår. Også er det bare å vente og håpe. Spennende!

Visningsforberedelser

Godt nyttår alle sammen! Håper dere har hatt en fin jule- og nyttårsfeiring. Det har vi, og 2. januar ryddet vi bort jula. Vi skal selge leiligheten vår, og alle med respekt for meglere og finn.no, vet at det krever sin mann og kone.

Heldigvis fikk vi gjort en del før jul. Vi fikk ryddet bort ganske mye, Trond Erik fikk malt det som trengtes og jeg gjennomførte megleraudition. Den megleraudition hadde jeg tenkt til å skrive et eget innlegg om, men så langt kom jeg aldri. Det var interessant og hyggelig, men siden jeg ikke er noen erfaren meglerauditionholder, var det egentlig helt umulig å velge. En heldig vinner ble i alle fall kåret, og mandag er det takst, onsdag fotografering, fredag blir leiligheten lagt ut for salg, helgen etter blir det visning og mandag 21. januar har vi forhåpentligvis solgt til god pris.

Det er det faktisk bare et par uker til, så hvis vi holder oss friske, tror jeg vi skal komme oss helskinnet gjennom hele prosessen. Jeg er ikke lei ennå, og blir det nok ikke heller. Bortsett fra vaskingen da. Det er kjedelig det, men det blir ikke før etter fotograferingen, så det trenger jeg ikke tenke på ennå. Å style leiligheten derimot, er veldig gøy. Det blir jo så fint, når man slipper å tenke praktisk og bare fokuserer på å få det pent. Mamma er opptatt av interiør, og vi har fått låne noen fine ting fra henne. I dag har hun også vært innom og gitt oss noen nyttige tips. Det er mest den siste finishen som gjenstår. Til onsdag får vi resultatet, og jeg er så spent på hvor fint det blir.

Enda mer spent er jeg selvfølgelig på hvor mye folk er villig til å betale for leiligheten. Jeg håper det kommer mange på visning som liker det de ser og som er villig til å betale for det.

God jul!

Da har julefreden senket seg over heimen. Resten av familien ligger og sover, juletreet er pyntet, morgendagens desserter står klare i kjøleskapet og i bilen ligger en fin hjertekrans som skal legges på graven i morgen.

Det har vært en fin adventstid, om enn litt travel fordi vi skal selge leilighet på nyåret. Nå gleder jeg meg til jule- og nyttårsfeiring. Jul med en fireåring i huset er rett og slett magisk! Vi skal feire hjemme hos oss selv og i morgen får vi besøk av svigers. Det blir stas!

Skulle gjerne ha delt litt flere tanker med dere, både om året som har vært, året som ligger foran og om savnet etter en liten gutt som skulle vært to år. Kanskje blir det et innlegg i romjula.

Akkurat nå vil jeg bare ønske dere en riktig god jul med dette verset fra Eivind Skeie sin adventssalme.

Tenn lys!
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

 

Nytt hus

Vi har kjøpt oss hus! Eller, strengt tatt har vi ikke kjøpt det ennå, men vi har skrevet kontrakt og overtar i mars. Et fint, lite passivhus fra 2007 på Mortensrud/ Stenbråten.

Vi gleder oss til å flytte. Det skal bli deilig med større plass, et nesten nytt hus, og ikke minst skal det bli deilig med hage og parkering rett ved inngangsdøra. Man kan aldri vite, men vi tror at vi kommer til å trives godt i området også. Det er et nybyggersted med mange hyggelig småhus fulle av barnefamilier. I nabohuset har vi fått vite at det bor tvillinger som er født samme år som Neema, og i annonsen reklamerte de med at det er et sosialt miljø i nabolaget og lekekamerater i alle aldre. Det passer oss utmerket. Egentlig hadde vi tenkt til å kjøpe oss rekkehus, men så ble det faktisk en liten enebolig. Men husene står tett, så det går bra. Dessuten er det borettslag, og de tar seg av utvendig vedlikehold. Vi tok forresten huset på forkjøpsretten. En stor takk til svigerfar som Trond Erik har arvet Obos -medlemskap av!

Likevel, selv om det skal bli fint med nytt hus, er det ikke med lett hjerte vi flytter fra Lambertseter. Det er så mye fine folk her på berget, og selv om vi bare flytter et par kilometer, bytter vi lokalmiljø. De folkene vi har hengt med på lekeplassen, snakket med i barnehagen, invitert på barnebursdag, truffet på butikken, tatt en kaffe med, vært i barselgruppe med, vært på strikkekveld hos og blitt venner med, vil ikke lenger være en del av vår hverdag. Forhåpentligvis vil vi klare å holde kontakten med dem vi har blitt best kjent med og setter mest pris på, men vi vil ikke kunne ta følge hjem fra barnehagen lenger. Det blir nye relasjoner, nye naboer, nye venner for Neema og forhåpentligvis også for oss. Folk flest er jo hyggelige, så det skal nok gå bra, men det er trist å flytte fra et sted hvor man trives så godt.

Men vi skal ikke klage. Det er jo faktisk vi som velger å flytte. Det har tatt meg ganske lang tid å omstille meg, med tanke på at vi skal vekk herifra. For Trond Erik har det vært lettere. Han er mer opptatt av selve huset enn meg, og har lenge sett at man får mer for pengene ved bare å flytte på seg et par kilometer. Når vi først begynte å løfte blikket vekk fra Lambertseter, gikk det ganske fort. Jeg har verken blitt lei av finn.no eller av å gå på visning.

Vi syns vi har fått et fint hus, i et bra område til en grei pris. Jeg tror det skal bli fint for jentene våre å vokse opp der. Vi kommer også litt nærmere kirkegården der Markus ligger. Dessuten får jeg gangavstand til jobb, og Trond Erik vil fortsatt ha sykkelavstand. Jo da, dette blir bra, men jeg er fortsatt litt sint på de som har bygd så mange blokker og så få rekkehus på Lambertseter.

 

Oppdragelse

Luna Marie er forkjølet for andre gang i sitt liv. Jeg tørker snørret hennes. Hun vrir seg bort, protesterer og hyler.

Neema på fire år er forkjølet for n’te gang. Hun går på badet, finner seg en klut og tørker snørret sitt. Hvis hun ikke får bort alt, spør hun om hjelp. Hun blir grinete hvis jeg glemmer å ta med kleenex på biltur.

Oppdragelse virker!

Av og til orker man ikke fortelle

På vei inn til barnehagen i dag, med Luna Marie liggende i vogna, var det en mamma som spurte Neema om hun hadde en lillebror. Jeg ventet på at Neema, lettere oppgitt, skulle svare: ”Nei, det er en jente. En lillesøster”, men hun sa ingenting. Litt lenger inn i barnehagen spurte moren en gang til, og da Neema ikke svarte nå heller, maste jeg på henne for at hun skulle svare. Hun må lære seg folkeskikk, å svare når noen spør. Men akkurat i det jeg hadde bedt henne svare, slo det meg at hun har jo en lillebror. Og det var nok det hun hadde gått og tenkt på selv også, for hun svarte: ”Jeg har én lillebror og én lillesøster, men lillebroren min er i himmelen. For han er død”.

Mammaen som spurte er ikke så god i norsk, så jeg tror ikke hun helt fikk med seg hva Neema fortalte. Jeg fikk i alle fall ikke det spørrende ”er det sant?” blikket som jeg pleier å få i sånne situasjoner. Og der og da orket jeg ikke utbrodere noe mer jeg heller, så samtalen gled over på andre emner.

Vel hjemme igjen, begynte jeg å tenke litt mer over episoden i barnehagen. Riktignok kan Neema av og til droppe å svare på spørsmål fordi hun går i egne tanker eller ikke gidder, men var det det som skjedde i dag? Kanskje, men jeg lurer på om spørsmålet hun fikk var så direkte at hun begynte å tenke på Markus og lure på hva hun skulle svare, og kanskje hun egentlig ikke hadde så lyst til å fortelle om lillebroren sin som var død i dag? Sånn er det i alle fall for meg av og til. Når jeg snakker med periferte bekjente, er det ikke alltid jeg orker å fortelle om Markus. Jeg har ikke tenkt på at Neema også kan ha det sånn. Som regel snakker hun villig vekk om Markus til fremmede. For eksempel i lekebutikken på 2-årsdagen hans, da fortalte hun jenta i kassa at lekebilene skulle settes på graven til lillebroren hennes, for han hadde bursdag og ble to år. Hun ekspeditøren var forresten kjempeflink, tok Neema på alvor og de hadde en ordentlig fin samtale. Men det er jo ikke så rart om Neema ikke alltid er i ”fortellermodus”. Dessuten begynner hun å bli eldre, og kanskje hun av og til har senset at det ikke alltid blir så godt mottatt når hun forteller om sin døde lillebror? Uansett, jeg fikk i alle fall litt å tenke på i dag. Det er ikke bare bare å forholde seg til omgivelser som ikke vet at man har en lillebror i himmelen.

Meglerbesøk

I dag hadde vi besøk av en eiendomsmegler fra Eiendomsmegler 1. Vi har ingen umiddelbare planer om å selge, men vi er stadig på utkikk etter en større bolig, så da syns vi det var greit å starte å lukte litt på salgsprosessen også. Vi har ikke bestemt oss for hvilket meglerfirma vi skal bruke heller, men han virket til å være en real og bra fyr, han som var her i dag. Også har han nettopp solgt en leilighet tilsvarende vår, rett ned i gata her, til bra pris.

Han mente leiligheten vår er lett omsettelig, og skrøt veldig av beliggenheten og terrassen. Resten av leiligheten syns han også var fin. Vi snakket litt om hva som burde gjøres før en visning. Heldigvis var ikke det så mye. Det var et par-tre småting vi burde fikse opp, samt kaste ut en del møbler, også var det selvfølgelig rydding og vasking. Han gjentok det flere ganger, rydde og vaske. Og jeg som syntes vi hadde det ganske rent og ryddig da han kom, jaja… Ingen tvil om at storrengjøringen av leiligheten må tas før visning og ikke før overtagelse.

Men vi har altså ingen umiddelbare planer om å flytte, og vi diskuterer stadig hvor og hvordan vi egentlig vil bo. Vi stortrives på Lambertseter, og jeg får vondt i magen av å tenke på at vi kanskje må vekk herifra. Selv om vi bare flytter til Manglerud eller Bøler, hvor det finnes betydelig flere rekkehus, kommer vi til å måtte bryte opp fra lokalmiljøet her. Samtidig vet jeg ikke helt hvordan det blir å bli værende heller, for veldig mange flytter, og det er ikke bare bare å bli ”forlatt” til stadighet heller. Men alle flytter jo ikke, og jeg er ganske sikker på at en del av Neemas venner kommer til å bli boende og begynne på skolen her.

Så var det det med bolig da, og der er Trond Erik og jeg litt uenige. For meg er området det viktigste. Jeg kan godt bo litt trangt, mot at vi trives godt i området og at det er sentralt. Trond Erik er mer opptatt av selve huset og drømmer om et lyst og romslig hus med garasje, god bodplass, stor terrasse, liten hageflekk og mye sol. Skal både han og jeg få ønskene våre oppfylt, må vi nok spare noen år til, og kanskje skal vi det? Men da blir vi jo boende på Lambertseter, og her finnes det svært få, om noen, aktuelle boliger. Karslrudområdet har en litt mer variert boligsammensetning, så der kan det være håp.

Kjenner at dette er så vanskelig, for valget er så viktig. Dit vi flytter nå, (eller om to eller fem år), vil mest sannsynlig være der barna våre skal vokse opp, og hvor og hvordan ønsker vi at barna våre skal vokse opp? Det er det som er det store spørsmålet.

 

PS: Til dere som lurer på hvordan dåpen til Luna Marie gikk, vi hadde en kjempefin dag. Har mange fine bilder også, så skal lage et blogginnlegg om det en dag.

To år

 I dag er det to år siden Markus ble født. To år siden vi reiste på sykehuset i all hast, uforberedt tidlig, jeg var bare i uke 35. To år siden jeg fødte ham og ble så utrolig glad for å se han, høre han og få han lagt på brystet mitt. Jeg kan fortsette kjenne på den intense gleden jeg opplevde i den lille tiden vi fikk med han før han døde. Det var så uforberedt. Vi visste han kom til å dø, og jeg var så forberedt på at det bare ville bli trist, men det var ikke det. Det var rett og slett helt fantastisk å sette han til verden. Jeg har aldri, verken før eller siden, kjent en så sterk morsfølelse og lykkefølelse. Det var akkurat som om alt det jeg skulle gitt ham gjennom et langt liv, måtte ut i løpet av den lille halvtimen. Skulle ønske noen kunne fortalt meg det mens jeg gikk gravid, at det ville bli fantastisk å møte han, selv om vi visste det ikke ville vare. For det var en fantastisk, intens og vakker halvtime.

Men det varte ikke, og i dag er det også to år siden Markus døde. To år siden det lille hjertet sluttet å slå. To år siden den vakre lille gutten vår forlot oss. To år hvor vi har levd med sorg, savn, minner og tanker omkring alt som kunne vært. Vi har to fantastiske jenter, og i mellom der er det en gutt. En gutt som alltid kommer til å mangle i vår familie. Han vil aldri synes på familiebilder. Nye mennesker vi blir kjent med, vil aldri se han. De vil bare vite om han dersom vi forteller. Omgangskretsen vår husker på han, i alle fall av og til. Han blir regnet med når vi teller opp antall barn, søskenbarn og barnebarn, men han fikk aldri oppleve et familieselskap. Når Luna Marie skal døpes til søndag, vil han mangle. Han er ikke hos oss, han er i himmelen.

I dag har Trond Erik hjemmekontor. Akkurat nå ligger Luna Marie og sover. Jeg koser meg med After-Eight og skriver blogg. Neema er en liten tur i barnehagen. Vi skal hente henne tidlig. Så skal vi ta oss en tur på senteret hvor hun skal velge seg ut en ting å sette på graven til Markus og jeg skal finne noen fine blomster. Deretter reiser vi og pynter litt ekstra på graven, før det blir lunch/ middag på restaurant. Vel hjemme igjen, skal Neema og jeg bake bursdagskake.

Tror nok det blir en fin dag, men tenk så mye finere den skulle vært – med en toåring som løp rundt, åpnet pakker og spiste kake.

Neema 4 år

Tenk at det allerede er gått fire år siden hun kom til verden. Fire år siden vi ble foreldre for første gang. Fire år hvor jeg har fått oppleve hvor fantastisk det er å være mamma. Fire år hvor hun har gitt oss så mye glede.

 

 

I går hadde vi den siste av tre feiringer, og den store finalen var barneselskapet. Det gikk veldig fint. Vi startet med å åpne gavene etter hvert som gjestene kom. Et kvarter ut i bursdagen var alle barna på plass, og vi satte oss for å spise. Menyen var kyllingpølser (varmet i vann som wienerpølser) med lompe og ketchup. Enklere kan det ikke bli, men det gikk ned på høykant. Så var det litt frilek før jeg organiserte flere leker som Neema hadde valgt, blant annet ”Haien kommer” og ”Bjørnen sover”. Ved førstnevnte ble det litt knall og fall og ved sistnevnte et særdeles høyt støynivå, men barna storkoste seg.

Også hadde vi trylleleken, og det var rett og slett helt magisk. Jeg var tryllekunstner med tryllestav som lagde lyd. (Takk til Hege som har gitt den til Neema. Stort sett har den vært irriterende, men denne dagen gjorde den skikkelig nytte for seg:) Jeg snurret litt på den og sa: ”Simsalbim, jeg tryller dere om til … (frosker, mus, løver, racebiler …). Og med ett ble barna forvandlet til akkurat det jeg sa. Til og med sovende barn ble de da jeg tryllet dem til det. For å oppheve tryllingen klappet jeg i hendene, og da satt de musestille og ventet spent på neste forvandling.

Når vi hadde lekt nok, var det tid for kaker. På sjokoladekaka hadde Trond Erik laget Jake, fra Sjørøverne i drømmeland – Neemas favorittfilm om dagen. Også hadde vi muffins, gele og eplekake. Barna koste seg med kakene, og jeg må si det var en gjeng med veloppdragne barn på bursdagen. Håper Neema oppfører seg sånn hun også, når hun er på bursdag uten oss. Bursdagsselskapet ble avsluttet med pinjata, men det eselet vi hadde valgt var så vanskelig å slå i stykker at vi til slutt måtte rive det opp, og ut kom det godteposer til barna. Det var stor stas, ikke like stas at festen var over, men det var den, og for Neema er det et helt år til neste gang.

Jeg derimot, skal nå i gang med å planlegge dåpsselskapet til Luna Marie som vi skal ha om tre uker. Gleder meg til det altså, liker å lage fest jeg!

Barnebursdag

Neema blir snart fire år, og i barnehagen i dag leverte hun ut bursdagsinvitasjoner. 26 barn har hun invitert. Jeg føler meg litt som en mamma uten grenser når jeg lar henne invitere så mange barn, men akkurat disse grensene har jeg ikke lyst til å sette. Jeg vil at hun skal være en inkluderende jente, og syns ingenting om at barn skal få lov til å bare invitere bestevennene sine. Det var et par gutter fra barnehagegruppa hennes som hun ikke hadde lyst til å be, men det var ikke snakk om. Hun fikk ikke lov til å utelate to stykker. Så da setter jeg visst grenser likevel.

Vi kunne valgt å ikke be så mange og løst det på en annen måte. Ved for eksempel å bare invitere alle jentene på gruppa hennes. Men hun har noen gutter hun leker ganske mye med, og da syns jeg det var dumt at de ikke skulle få lov til å komme i bursdagen hennes. Vi kunne også ha valgt å bare invitere de barna som er født i 2008, men det er kommet en del nye barn som er født i 2009 og da tenkte jeg at det å invitere dem i bursdagen kunne være en fin måte å inkludere dem i gruppa på. Dessuten er det ei av 2009-jentene hun ser ut til å være mye sammen med. Så da inviterte vi hele gruppa, 17 barn + Neema blir det.

Det er tre jenter som har gått på gruppa hennes før og som Neema har lekt mye med, og da syns både Neema og jeg det var litt hyggelig å be dem. Også er det noen barn som bor i nærheten her som vi ofte treffer på lekeplassen, men som ikke går på gruppa hennes. Neema hadde lyst til å invitere dem også, og det var jeg enig, så da ble det fire til. Og når vi først var blitt så mange, slang vi på et par storesøstre som hun er veldig glad i. Sånn ble det 26 barn. Hvis noen av dere nå lurer på hvordan vi skal få til å feire bursdag med 26 barn, så er svaret at vi ikke skal ha det hjemme, men har leid en liten barnehage rett borti hugget her. Det er forresten en genial løsning. Gjorde det i fjor også. Da tror jeg vi ba 22 barn eller no´, og at det var 16 som kom. Ble en fin bursdag det.

Hva syns dere, er det bra å be hele barnehagegruppa, eventuelt velge ut alle jentene/guttene eller alle som er født i visse årstall, eller syns dere barna skal få velge helt fritt hvem de vil ha i barnebursdagen sin?

Nå tror jeg ikke at alle de 26 barna kommer, og selv om det høres deilig ut at det blir litt færre, har jeg samtidig lyst til at alle skal komme. Det er jo derfor vi har invitert dem. Uansett blir det et stort barneselskap, og da tror jeg det er lurt å organisere det litt. Noen som har gode forslag til morsomme leker eller aktiviteter? Det blir flest 4-åringer, noen 3-åringer, et par 5-åringer og to skolejenter.